Sier du fremdeles et snitt øl?

Du befinner deg på en bar med en vennegjeng. Du er sliten og skal opp tidlig, så det blir bare en liten øl. «Jeg tar gjerne en, nei et, jeg mener ehhhh ... » Var det en eller et snitt øl igjen?

Diskusjonen om korrekt ølspråk blusser fort opp når noen påstår det ene eller det andre. Det kan Vink-redaksjonen skrive under på. Derfor er det nå på tide å komme til bunns i denne saken. Én gang for alle.

En snitt, et snitt, snitten, snittet eller snitta. Har kjært barn egentlig mange navn?

– Så vidt jeg vet, kommer det fra arbeiderklassen i Oslo. Man tenkte at man snittet en stor øl, en såkalt murerpils, i to. Da fikk man to små glass.

Det forteller Jan Vardøen, kjent fra TV-programmet Masterchef. Han står bak en rekke serveringssteder i Oslo, som Bar Boca og Villa Paradiso.

– Det ble også kalt damepils, fordi det ble sett på som upassende for en dame å drikke en halvliter, forteller Vardøen.

I 1973 vurderte faktisk Oslo bystyre om restauranter hadde lov til å nekte å servere halvlitere til kvinner og bare servere øl i snittglass.

I dag kan heldigvis alle få halvlitere, men snitt er kommet for å bli, mener Vardøen.

Problemene oppstår imidlertid i det øyeblikket det skal bestilles snitt.

De aller fleste vi har snakket med, sier et snitt. Men en kjapp telefon til Språkrådets direktør setter hele vårt språksyn på hodet:

– Etter skriftspråknormen og de grammatiske reglene skal det være en snitt, altså hankjønn, forteller direktør Åse Wetås.

En snitt, virkelig? Det kan hun ikke mene? Det føles så naturlig å si et snitt.

– Ordet har samme opphav som et snitt i form av å kutte noe. Det er ikke så rart at mange gjør den feilen.

Språkrådet tror at den bruken smitter over på ølspråket. Makan!

– Men det heter altså en snitt, snitten, flere snitt(er), snittene når det er snakk om øl. Det har trolig noe å gjøre med at det man får å drikke, er produktet av snittingen. Slik faller det inn med de andre ølstørrelsene, som en halvliter, en pils og så videre, sier Wetås.

Hjelpes meg. Men jo, det står i ordboken også. Et eksempel fra så tidlig som 1911 er listet opp i Det norske akademis ordbok (Naob):

«Med en snitt pils og drikkepenger til kelneren ble det 2 kroner tilsammen.»

– Jeg har aldri hørt noe annet enn et snitt. Hadde noen sagt en snitt til meg, ville jeg tenkt «javel – hva har du drukket?», sier Jan Vardøen og ler.

På Parkteatret i Oslo sitter to venninner og hygger seg. Solen har gjort et lite comeback etter en periode preget av regn og grå skyer. Det skal naturligvis bestilles øl.

– Jeg sier et snitt, ja. Det er det jeg har lært, og det som føles naturlig å si, forteller Marthe Lea.

Konfrontert med Språkrådets konklusjon om at det faktisk heter en snitt, blir Lea satt ut.

– Nei, er det sant? Jeg får en eksistensiell krise her nå. Det er jo helt galt, utbryter Lea.

Hun kommer ikke til å endre måten hun omtaler snitt på, selv om hun vet at det er feil.

Det samme sier bartender Sophia Senje Ekholt. Hun har hatt denne diskusjonen flere ganger på jobb.

– Jeg sier også et snitt øl. Det sier de fleste gjestene her. Noen eldre kunder kaller det også for «et glass øl», forteller bartenderen.

Ekholt er også klar over at korrekt språkbruk er en snitt. Men hun nekter å endre talemåten, selv om hun er klar over at det er grammatisk feil.

Det kan imidlertid endre seg. Dersom det over tid kun er intetkjønnsformen som er i bruk i skrift, kan Språkrådet vurdere om normen skal endres. Men de har ingen planer om det nå, melder direktør Åse Wetås.

– Vi har ingen fullmakt til å nekte folk å bruke former som er utenfor normen, skriver hun.

Derfor er det nok trygt å si det som føles naturlig for deg, om det er en eller et snitt. Uansett, nok snittsnakk, bartender: Gi meg ei snitt, takk!