Billig øl er en av få grunner til å besøke Los Tacos

Skål!

Det føles som det bare har gått sekunder siden vi slo oss ned ved ett av få ledige bord. Likevel har vi allerede hver vår øl i hånden og blar nedover den digitale menyen på mobilen.

Fajitas, burritos, dirty fries, double decker tacos, street tacos. Bra vi har noe å drikke, for å velge retter i den lange menyen er en prosess.

Det viser seg at å finne en god rett også blir en utfordring. Vi må kysse mange frosker før vi finner noe vi liker.

Los Tacos er en kjede som etablerte seg i byen for åtte år siden. Kjedens første filial ble åpnet i Bergen allerede i 2015.

De gjorde en genistrek: De solgte ølen så billig at aviser begynte å skrive om det. Nå er Los Tacos et naturlig sted for en matbit (øl) med kolleger og venner. Men også for en date night, viser det seg. Vi har utsikt mot mer enn én klein date her vi sitter.

Billig øl, greit nok, men hvordan er maten? Jeg har tatt med meg tre venner så vi får smakt på litt av hvert.

Selv om vi bestiller fem retter, får vi til å begynne med én burrito. Den heter cheesy burrito crunch. Det viser seg å være et misvisende navn. Det er ost oppi, men såpass lite at de fleste munnfullene blir uten. Sprøhet i form av nachochips har vi fått. Og store mengder ris. Det smaker ikke så mye mer enn salt og fett.

– Dette er vomfyll, sier han som sitter ved siden av meg.

Nå dukker resten av bestillingen opp. Tre street tacos er små lefser som konkurrerer i å være mildest på smak. Grillet kylling med syltet løk og chipotle-majones har en ålreit grillsmak, men litt tørt kjøtt. Ved siden av er en lefse fylt med kaldt tacokjøtt, knuste nachochips, noen maiskorn og en kvalmende ostesaus.

Det samme, kalde tacokjøttet finner vi i den tredje gate-tacoen. Den har det fiffige navnet The Norwegian. Og det er jo rimelig spot on. Norsk fredagstaco med rømme og agurk. Mildt, salt, helt greit.

Vi beveger oss videre til neste rett. Det er jo sjelden feil med en quesadilla full av smeltet ost.

Jeg tar det tilbake. Det er feil. La meg presentere de tre ingrediensene: tørt biffkjøtt, ost og lefse. Forresten, det følger med en limebåt.

Vi er ølmette og klare for noe fresht. I den digitale menyen blir vi fristet av et bilde av en pitcher med husets pasjonsfrukt-margarita. Vi bestiller en pitcher og fire glass.

– Å, ja. Heh!

Størrelsen på pitcheren er så vidt større enn hånden min.

– Dette er som en bra dick pic. Bedre på bildet enn i virkeligheten, sier hun som sitter overfor meg.

Margaritaen smaker alkohol og sukker med et hint av pasjonsfrukt. Det er frisk og fint å ha ved siden av den tunge maten.

Husets nachos står for tur. Igjen får vi tacokjøtt. Jeg mistenker at de krydrer og steker opp massevis av kjøttdeig som de så drysser på rettene i løpet av kvelden. Den er kald og noen av bitene har et lag med størknet fett.

Nachochipsene er salt og sprø, guacamolen virker fersk, men smaker bare most avokado. Cheddarsausen er kvalmende og har lite med skarpe, britiske cheddaroster å gjøre.

Er det virkelig ikke noe godt på denne menyen? Vi må nesten bestille et par retter til. For det er altså så folksomt og populært, dette stedet. Det må da være noe mer enn ølen som drar inn folk.

Dirty fries og grillet maiskolbe er deres siste sjanse til å bevise ... Og endelig smiles og nikkes det rundt bordet. Maiskolben serveres på pinne. Den er dynket i salt, chipotle-majones og maaasse smør. Nam! Den perfekte snack til drinken.

Dirty fries er også en tilfredsstillende snack. Sprø fries er toppet med tacokjøtt, fersk salsa, en god ost, chipotle-majones, rømme og jalapeños. Hadde det vært litt mer salsa og litt mer smak på tacokjøttet, og hadde de droppet det de kaller nacho cheese (altså oransje gugge), da hadde denne også vært en perfekt snack til ølen.

Kort oppsummert er dette mer en bar enn en restaurant. Det er en fornærmelse mot det mexicanske kjøkken å kalle dette tacos. Øl- og snackbar er mer treffende, for de har jo god stemning, snacks og øl.