Kastellet har tapt seg

Kastellet var et friskt pust i Restaurant-Oslo da de åpnet dørene for to år siden. En av årets beste nykommere, omtalte vi stedet som den gang.

Mye har endret seg siden 2021. Kjøkkensjef Hanne Rutgerson forsvant til Smag & Behage i Grimstad og signaturmenyen på åtte retter er erstattet av en mindre ambisiøs tapas-inspirert meny.

Restauranten ligger i Hegdehaugsveien og er et sted du kan tilbringe hele kvelden. Her er vinbar i kjelleren med en imponerende vinliste, restaurant i første etasje og cocktailbaren Residence i annen etasje.

Lokalet er fint delt opp i ulike soner, og vi setter oss ned i den avlange restauranten full av unge, feststemte folk.

Menyen er delt inn i snacks, småretter og hovedretter. Servitøren er kjapt ute med en øl og sprudlevann og anbefaler husets melkebrød. Det er lunt og saftig og deler plass med et luftig og velsmakende nøttesmør.

Tidligere fikk man ofte brød når man ankom spisesteder, men det er ikke mange igjen som tilbyr dette. Melkebrødet koster 120 kroner.

Vi får akkurat plass til de to smårettene på det lille bordet. Det ser deilig ut. Fritert gnocchi er nesten borte i et lass med revet pecorino. Det smaker ... helt greit. Pastaen laget på poteter kunne vært både sprøere og varmere.

Det er deilig med masse vårløk til, men chipotlemajones? Hvor er stinget i majonesen? Her har kokkene vært for pysete med styrkegraden. Retten byr også på små biter chorizo. Pølsen burde hatt mer spice, og det burde definitivt vært mye mer av den.

Spisskålen er mer vellykket. Den har en fin grillet smak og blir servert med en salt og god smørsaus og lakserogn.

Sødmen og den milde kålsmaken glir godt sammen med sausen, men jeg synes også denne retten er for stivt priset. 245 kroner for en middels stor porsjon. Det er ikke mange ukene siden vi besøkte Brasserie Blanche få meter unna Kastellet, hvor spisskålen koster 50 kroner mindre og porsjonen er større.

Vinlisten er derimot imponerende lesning, og prisene streit ganget med rundt tre av polprisen.

Servitøren er oppmerksom og kjapp, spør om vi vil ha en pause før hovedrettene og er til stede gjennom hele måltidet.

Nå får vi hovedrettene med kylling og svin på bordet. Kylling ballotine, fransk betegnelse på utbenet kylling, ser vakker ut, men smaker overraskende lite. Kylling fra Hovelsrud gård står på bordet på utallige restauranter i Oslo, men her blir den runde «pølsen» totalt dominert av en kraftig og veldig søtlig maispuré.

Men det er godt med masse kantarell og sprø, frityrstekt løk til kyllingen.

Svinenakken er et bedre valg, men heller ikke den er helt der oppe og nikker. Smaken er god, men kjøttet burde vært saftigere.

Tilbehøret er enkelt med mild spinat, småbitre toner fra rosenkål og grillet, søtlig løk. Fem biter med kjøtt metter greit, men også her er prisen stiv for en rimelig råvare. Retten koster 375 kroner.

Litt kraft hjelper på saftigheten, men her kunne de godt kjørt på med fløtegratinerte poteter eller en potetpuré med masse smør og fløte.

Vi avslutter middagen med sjokoladesufflé. En luftig, god og fløyelsmyk dessert, men den trenger hjelp. Den tunge og kraftige sjokoladen skriker etter en kule god vaniljeis, friske bær eller noe som toner ned den store mengden rennende sjokolade.

Kastellet byr på brukbar mat, men faller en karakter siden forrige besøk.