Her får du romantikk og en rask drink

Romantisk måltid eller en negroni og litt snacks? Denne baren passer utmerket til begge deler.

Det vil si, den kunne gjort det. For måten de har organisert dette på, ødelegger avslutningen.

Favorittlunsjen i Markveien er borte. Løkka deli med sine saftige og kjøttfulle sandwicher la tidligere i år ned. Eieren ville gjøre noe nytt.

Heldigvis fortsetter de med lunsjservering i lokalene. De kjøtt- og ostefulle blingsene er byttet ut med italienske småretter som kjøttboller med focaccia og brioche fylt med mortadella.

Vi har bestilt bord for å sjekke ut kveldsmenyen. Vi har bordet fra 17 til 19, står det i bekreftelsen.

Mursteinsvegger, en mørk bardisk der folk kan droppe inn og ta et glass og litt mat, hvite duker, levende lys.

Om det er koselig og romantisk? Ja!

En liten, men god liste over drinker, både klassiske og husets vrier, frister. Det må bli neste gang. Vi er for sultne til å begynne med harde dråper. Vi vil heller ha vin og snacks. På bardisken står et tårn av velduftende, nybakte porsjonsfocacciaer. Det må bli en av dem. Ved siden av vil vi ha fløteosten stracciatella.

Wow! Både brødet og osten må bli obligatorisk for alle besøkende, tror jeg. Focacciaen er utrolig saftig og smakfull med sitt karamelliserte og knasende ytre. Vi river av biter og dypper i fløteosten, som er hevet til nye høyder med raspet sitronskall, salvie, chili, salte kapers og mye deilig olivenolje.

Vinlisten har mye godt, men vi vil smake utvalget på glass og ber om en anbefaling til de første smårettene. Servitøren tar seg tid til å fortelle om utvalget. Vi ender opp med å velge

en hvit burgunder

som viser seg å være saftig og frisk – en fin kombinasjon med de ostebaserte rettene.

Forrettene står for tur. I menyen kalles de «small plates», og vi får beskjed om at de er til å dele. Vi har valgt to av de fem smårettene. Først ut er supplì al telefono, en fritert risball.

– De kalles supplì al telefono, fordi det ser ut som en gammeldags telefon når man deler den i to med hendene. Den smeltede osten ser ut som en ledning, forklarer servitøren.

Her er det enten for lite ost, eller så har risbollen vært for lenge i frityren, for en osteledning får vi ikke. Men det er godt og smaker deilig av tomat.

Med kveldens andre forrett viser Bar Lupo at de har kontroll på kjøkkenet. Vaktel, en liten fugl som det er utrolig fort gjort å tilberede så den blir for tørr, er her en saftig rakker. Jeg skulle bare ønske de anbefalte noe tilbehør. Det blir litt kjedelig å gnage på vinger og lår alene.

Ganske fort skjønner vi at vi burde bestilt mer snacks og flere forretter. For pastaen med «19 hour onion ragu» smaker mildt og hverdagslig. Jeg skulle ønske løken var blitt enda mer karamellisert før den fikk putre i timevis – det ville gitt mer skarphet og smak til retten.

Linguine med blåskjell og bottarga er derimot en nydelig rett. Blåskjellene er saftige og smaker av sjø, pastaen utrolig god og fet, og bottargaen gir en behagelig bitterhet.

På dette tidspunktet er servicen falt til under middels. Mens vi sitter og spiser to pastaretter, kommer servitøren innom bordet og sier at vi snart har brukt opp tiden vår. Hvis vi ønsker dessert, må vi bestille det nå, er beskjeden.

Vi sjekker klokken. Det er en halvtime igjen av våre tilmålte to timer. Litt vel heseblesende, eller?

Dette er til tross for at vi tidligere uttrykte at vi egentlig også ønsket torsk som en hovedrett. Da fikk vi et avslappet «begynn å spise, så ser vi bare etter hvert om dere er sultne nok».

Nei, nå er det plutselig ikke rom for den slags. Desserten må bestilles sporenstreks. Og den serveres før bordet er ryddet, raskt etterfulgt av regningen i form av en kvittering. Jeg skjønner at folk har bordet etter oss, men jeg håper de fremover setter av mer enn to timer. Menyen er full av snacks og deleretter og legger opp til et lengre måltid.

Jeg må likevel komme med en oppfordring om å besøke denne nye bar-skråstrek-restauranten. Olivenoljeiskremen vi må kaste i oss er grunn nok til et besøk, men også linguineretten, focacciaen og stemningen.

Neste gang blir det drop-in i baren. Jeg mistenker at det er den beste måten å nyte Bar Lupo på.