Pizzaen du fantaserer om

– Tenk å kunne få en pizza med butter chicken, kamskjell eller lutefisk? Rart at ikke flere har stjålet dette konseptet, sier spisefølget.

Vi labber oppover Henrik Ibsens gate, forbi den gamle amerikanske ambassaden og ankommer hjørnelokalet til Vinoteket.

Restauranten er åpen og avlang. En blanding av spisested og vinbar. Store vinduer, kasser på kasser med vin og et lunt og uformelt lokale.

Her kan du delta på vinsmakinger eller spise en av pizzaene på menyen. De er laget på en såkalt hydrolysedeig, som er «basert på naturlige enzymers reaksjon i møtet mellom knuste helkorn og varmt vann – hvor melet spaltes og en naturlig gjæring settes i gang». Altså: null gjær, og resultatet er en meget lett og luftig pizzadeig med høye skorper.

Jeg blir ofte skuffet når jeg er på pizzarestaurant fordi man får prøve så få av de ulike variantene. De har deleretter på annenhver restaurant i Oslo, så hvorfor ikke noe lignende på et pizzasted?

Hos Vinoteket har de både klassisk og moderne pizza, men også en tastingmeny til 595 kroner, hvor man får prøve hele åtte ulike pizzasorter! Hydrolysedeigen er toppet med retter ikke så mange andre pizzarestauranter har. Tartar, krabbe, carbonara, tandoori, butter chicken og vitello tonnato.

Merk at tastingmenyen må bestilles til hele bordet. Kort tid vi har tatt valget, får vi servert de første variantene med krabbe og kamskjell.

Her vinner kamskjellet kampen om de beste bitene. Den luftige pizzadeigen er toppet med spenstige og smakfulle kamskjell. Sammen får vi sødme fra blomkål, mozzarella og fransk eggedosis, kalt sabayonne, med flott, ikke for dominerende smak av trøffel.

Krabbesmaken trer fint frem i den andre biten, men her er ikke kombinasjonen kald mat på varm bunn like optimal. En kremete krabbeblanding er god, men blir litt mer kjedelig enn den andre pizzaen.

Vinlisten er imponerende. En tykk bok på 43 sider med både klassiske og spennende produsenter. Er du ute etter utsolgte varer du ikke får tak i på Vinmonopolet, er det bare å stikke innom Vinoteket.

Kartet er delt opp etter land og områder og et eget kapittel med naturvin, hetvin og øl for dem som ønsker det. De med representasjonskonto bør prøve Egon Müller eller Chateau D’Yquem til dessert. Her kan du også finne gode kjøp mellom 2 og 2,5 av prisen på Vinmonopolet, men da ofte på de litt høyere prisede vinene.

– Bra tartar og skikkelig god pata negra-skinke, skryter spisefølget.

Mange restauranter serverer en skive brød under tartaren, så det er ikke så veldig oppsiktsvekkende med pizza under det malte oksekjøttet. Men den lune, småseige deigen er god til den klassiske tartaren. Pata negra er fint temperert og nydelig på smak. Parret med mild og kremet burrata, er dette også smakfullt.

Gjestene er en blanding av vennegjenger og par og mellom 25 og 50 år. Servitøren er i storform, kommer med anbefalinger til ulike viner og spør hele tiden om vi er klar for de neste pizzabitene.

Nå står chorizo og butter chicken foran oss. Her er chorizoen best. Den er stekt og blandet med nøttaktig svartkål, søtlig løkkompott, mozzarella og crème fraîche med et lite sting fra en koreansk pepperpaste.

Butter chicken blir litt tam og kjedelig i dette selskapet, men kyllingen er mør og god.

De siste to typene er med sopp og entrecôte. Den første kommer med en ragu laget på både portobellosopp og steinsopp. Nøttesmak fra soppene kombinert med sødme og mer smak av nøtter i jordskokkchips er en fin blanding. I tillegg er det med noe syrlighet i osten Leirgrøv.

Mer klassisk blir det i form av entrecôte med bearnaise, men dette blir fort en av dine favorittbiter. Mørt kjøtt, syrlig og tykk bearnaise og mer av den sprø jordskokkchipsen.

Det er dyrt med 595 kroner for pizza, men dette er noe helt annet. Du blir stappmett, får prøve mange forskjellige pizzatoppinger og får sågar en frisk avslutning i form av mascarpone med appelsin- og sitroncest og en sprø bit pikekyss. Har du lyst på en helaften med pizza og god vin, er det bare å bestille bord.