Restauranten er lagt ned (oppdatert mai 2023).
Ben Reddik kom inn som et friskt pust på Grünerløkka for tre års tid siden, og duften av nystekte pitabrød setter oss umiddelbart i god stemning idet vi kommer inn døren. En påpasselig servitør fører oss til bordet og spør om vi har vært her før?
Det er bare Bordvenninnen som har vært her tidligere, så Spisevennen og jeg får en rask innføring i konseptet og menyen.
– Vi satser på lokale leverandører sammen med bærekraftige og økologiske råvarer. Som dere ser baker vi også brødet selv. Vi har også diverse drikkevarer fra Midtøsten. Alt dette kan dere se på menyen når dere har skannet QR-koden som vi har plassert på bordet. Bruk mobilen til å bestille maten, men bare spør meg hvis det er noe dere lurer på.
Ben Reddik ligger på et hjørne nesten nederst i Markveien. Foto: Signe Dons
FAKTA
Ben Reddik
Adresse: Leirfallsgata 6, tlf. 466 77 211, benreddik.no
Prisnivå: Middels
Hva vi spiste: Stor meze
Hva det koster: Småretter/meze 50–155, desserter 65. Vegetarmeze kr 375, stor meze kr 495
Passer for: Blandet klientell i alle aldre med alt fra kjæreste- og vennepar til familier.
Lydnivå: Noe høyt når det er mange i lokalet.
Vegetarretter: De fleste rettene er vegetariske.
Rullestolvennlig: Nei.
Innsidetipset: Prøv en av meze-menyene. Da får dere mye mat for pengene.
Bordvenninnen og jeg får hvert vårt glass libanesisk rødvin, Domaine Tourelles. Spisevennen blir anbefalt å prøve Taybeh, palestinsk øl.
Den faller ikke i smak («altfor søt»), så han bestemmer seg for å skifte til greske Mythos etter at den første ølen er drukket opp.
Vi har bestemt oss for å ta full pakke – det vil si stor meze til nesten 500 kroner pr. person. Da får vi mellom elleve og tretten retter, noe som burde mette selv den mest storspiste.
Fest i farger
Maten på Ben Reddik er en fryd for øyet. Foto: Signe Dons
Den neste halvannen timen blir en overdådig reise i konsistenser, lukter og smaker etter hvert som bordet fylles med fat på fat.
Flittige fingre farer på kryss og tvers for å prøve alle godbitene på det fargesprakende, festdekkede bordet. Det er så vidt det er plass til alle rettene, så vi fyller tallerkenene våre for å holde unna.
Først kommer glovarme pitabrød og en surdeigsvariant fylt med feta og dillkvaster dandert på toppen. Så et par dipper å dyppe dem i: kikertpure, labneh basert yoghurt fra Røros og en rustrød Muhammra basert på paprika og valnøtt.
Mer snadder følger: en salat og kålmiks. Tabbouleh er en urtesalat med bulgur og tomat som du legger på små salatblader. Skåler med feferoni, oliven og beter utgjør mer snacks for øyne og gane.
Varme smaker
Mange gode smaker å velge mellom. Foto: Signe Dons
Servitørene har nok å gjøre, så det blir noen ufrivillige pauser, men nå kommer varmrettene, anført av trekantede stykker filodeig med innbakt feta og toppet med streker av honning. Deretter bakt aubergine med en spiss tahinesaus, nøtter og løk.
– Hvor blir det av kjøttet? spør Spisevennen.
Han bedyrer at grønnsakrettene er gode, men savner «noe skikkelig å bite i». Like etter er ønsket er oppfylt: Her kommer et fat med kefte, en blanding av okse- og sauekjøtt grillet på spyd – toppet med en sesamsaus. Dessuten får vi lune, grønne asparges med en spicy saus.
Orker vi virkelig mer etter alt dette? Vi hører med servitøren, som anbefaler to lette desserter: rabarbrasorbet og lime-is. Begge er en oppfriskende avslutning på et overdådig måltid.
– Har de ikke kebab? Nei, da går vi et annet sted, sier en mann idet vi er på vei ut døren.
Han har studert menyen og ikke funnet noe som frister.
– Han skulle visst hva han får glipp av, sier Bordvenninnen da vi har kommet et stykke ned i gaten.
– Ben Reddik er kanskje en sleip sjeik i Flåklypa-universet, men her på Grünerløkka er han en raus vert som byr på massevis av godsaker.
