Dagen det meste gikk galt

Hvis man har ventet i to timer på desserten og gjestene rundt deg klager høylytt på manglende mat og service, må man kunne si at det har vært en mislykket opplevelse. Men vi må begynne en del timer tidligere. Det startet jo så bra!

Vi har gått om bord på Nesoddfergen i 27 varmegrader og er på vei til Signalen Sjøbad, 25 minutters båttur fra Aker brygge. Restauranten åpner klokken 16, og vi vet at det fort blir fullt på taket av spisestedet. Vi ankommer bryggen og jogger bort til Signalen Sjøbad, bare noen hundre meter fra fergeleiet.

Vi går opp trappen og sikrer oss en sofalounge med herlig utsikt over Oslofjorden. Få steder slår denne avlange oasen. Her oppe kan du bestille småretter og pizza, mens det i restauranten under er et bredere mattilbud.

Vi ønsker å teste ut alt og starter med øl og pizza. Man må bestille via QR-kode på bordet, men det går hele 15 minutter før drikken står på bordet.

Pizzaen er kjempegod. Vi har tatt en variant kalt Jålå, og her er Signalen Sjøbad og innehaver Dag Tjersland på hjemmebane.

En godt stekt pizza med meget sprø bunn, rikelig med fennikelsalami fra Ask gård, sopp og flott smeltet mozzarella fra Osteverkstedet i Lillesand. Den fyldige og smaksrike umamidressingen på toppen er et funn.

Deretter tusler vi ned, forbi køen av forventningsfulle gjester. En time etter åpning er nemlig takterrassen stappfull. Restauranten er veldig lekker. Stor og åpen med digre vinduer. Her sitter man nesten i vannkanten. Skyvedøren i midten er åpen, men det er veldig varmt her inne. Vi må be dem kjøre ned de lyse rullegardinene og skygge for solen så vi ikke blir gjennomsvette.

Det er kanskje varmen som gjør at døren inn til kjøkkenet er åpen. Vi får bord rett ved og titter inn på kokker som skjærer opp poteter og agurker.

Det har vært meldt fint vær i en ukes tid, så det bør ikke komme som en overraskelse at spisestedet er stappfullt. Da hadde det kanskje vært lurt at kjøkkenet var bedre preppet eller at man gjorde ting enklere. Det er nemlig her det skjærer seg.

Vi har valgt en treretter til 645 kroner. Ikke høy pris, men rettene er heller ikke så store og mettende. Hvit og grønn Hvasser-asparges viser seg å være én grillet, hvit asparges. Her er også strimlet asparges, en slags crudité, med trøffelis, erter og ertepuré.

Det funker bra med det kalde mot det varme, trøffelsmaken er ikke for dominerende, og den hvite aspargesen er god. Ikke så mettende, men bra.

Den ene kokken har brent masse hvite asparges og står i døråpningen og skraper av det verste. Det renner inn med ulike bestillinger, og de tre på kjøkkenet har ikke sjans til å få ut all maten.

Varm mat blir stående og vente på andre retter i samme bestilling. Folk roper på servitørene, som gjør det beste de kan for å blidgjøre gjestene.

Etter en time får vi de små hovedrettene, én lunken og én kald, satt på bordet uten et ord. Kalvekjøttet er helt kaldt, mens det høye stykket breiflabb har beholdt litt av varmen.

Halvveis inn i rettene kommer potetene på bordet. De mangler salt, men reddes av salturt til fisken. Breiflabben er nokså saftig, og tilbehøret er fint, med strimlet fennikel og grillet blomkål. Brunet smør binder det hele fint sammen.

Umamisausen fra pizzaen ligger også oppå kalvekjøttet, som byr på overraskende mye motstand. Det passer bra til, og det er godt med mange ulike vårgrønnsaker.

Deretter venter vi på den friske bringebærdesserten i to timer. Folk begynner å hente servitører eller roper høylytt etter mat og service. Det er ikke så mye mer plass på kjøkkenet, så det er vanskelig å si hva de skulle ha gjort annerledes.

Signalen bør forenkle menyen sommerstid. Kapasiteten og logistikken fungerer ikke i det hele tatt. Servicen står til karakteren 1. Det hjelper ikke mye at vi slipper å betale for to glass vin og en kaffe. Skjerpings!