På Brasseri Ouest har man lyst på hele menyen

– Hvilke synes du er de beste bistroene/brasseriene i Oslo? spør spisefølget.

Vi er på vei oppover mot Frogner og Elisenbergveien 19 hvor Brasserie Ouest har holdt til siden 2017.

Innenfor forhenget åpner det seg en avlang restaurant med røde stoler og sofaer, en stor bardisk, lun atmosfære og servitører – lette på foten. Menyen ligger allerede på bordet, som et slags underlag, og er irriterende lesning. Her er det så mange retter som frister, men man har dessverre ikke mulighet til å smake på alt.

Friterte froskelår, skinker, østers, tartar, ravioli, bakte beter med soppsaus, røkt og saltet torsk, hjort, due, pannestekt piggvar, indrefilet av okse, smørsauser og pommes frites. Jeg begynner nesten å sikle over menyen. Her er det bare å bestille. Kjapt!

Vi starter med gode franske østers Fine de Claire. De frysetørkede, hvite kulene med pepperrot slår ikke ihjel de sarte og salte østersene, men et lett sting kommer smygende etter hvert. Matkompisen er enig.

– Med en dæsj mild persilleolje er dette en fin start på måltidet, skryter spisefølget, som allerede har griset olje på genseren.

Den skal straks få flere flekker. Nå setter nemlig den hyggelige servitøren friterte froskelår på bordet. Med hvitløksdipp.

Fettet renner nedover haken til kompisen min, men det er den nokså milde dippen han mister i fanget. Det gjør ikke så mye når de sprø, glovarme og saftige Kermit-lårene havner i gapet. Mildt og godt på smak, med en ørliten skvis sitron på toppen.

Lokalet fylles fort opp med mange stamkunder og naboer fra området. Den franske musikken er nedtonet, mens vinlisten er en skrytebibel i franske fristelser. Mange liker nok å bla og bla for å finne en favoritt fra Chambolle-Musigny eller Gevray-Chambertin, men det er rart at man ikke har vinforslag til maten. Den er jo stort sett lik hele året. Vi deler en flaske Saumur Blanc fra Loire og nyter i tillegg godt surdeigsbrød med pisket smør.

– De har mange klassikere hos Ouest, men jeg synes også de byr på andre spennende valg, sier matfølget.

Raviolien er saftig og god med lett preg av sennep, sprø agurkbiter og en fløyelsmyk saus med champagne og avrugakaviar. Salt, syrlig og noe sødme. Brødet er til god hjelp for å få med de siste dråpene.

Tartaren er også god. Her er majones med noe smak av trøffel, sprø potetchip og masse gressløk. Den har en flott sting fra skarp sennep, men kunne fint vært malt hakket grovere. Nå blir den noe «deigete».

Servitørene er dyktige. Kunnskapsrike, rolige og flinke til å se an folk og samtalen. De tar hensyn til folk som prater mye, er korte i presentasjonene, men er hele tiden på plass for å hente tomme glass eller fylle på vann.

Hovedrettene er også vellykket. Piggvaren er flott varmebehandlet, har en fin stekeskorpe og serveres med nydelig beurre blanc. Nepene til er herlig sprø og tilfører lett sødme og sitt forsiktige pepperpreg. I tillegg følger det med poteter – de beste potetene vi har spist på lang tid. Passe harde, masse smak og et godt dryss med salt på toppen.

Retten med hjort overbeviser også. Utrolig mørt kjøtt supplert av de samme gode potetene, passe hard skorsonerrot, myk og deilig gnocchi og sprø og sødmefulle blader av rødkål. Den gode sausen smaker markant av einer.

Etter en liten pause havner desserten på bordet. Her holder også Ouest nivået oppe. Den salte mandel-isen er ikke så veldig salt, men retten er pent avstemt med marsipanaktig smak og svakt syrlig appelsincoulis. Makronen tilfører fin tyggemotstand.

For å svare på spisefølgets spørsmål i starten av måltidet. Jeg synes Oslo har mange gode brasserier og bistroer. Akkurat nå synes jeg Chez Colin, Le Benjamin og Brasserie Ouest troner på pallen.

Vi forlater den stemningsfulle restauranten hvor regningen kom på 3000 kroner. Jeg gleder meg til bursdag ...