Vinimportøren ble overbevist i Malmö, nå sprer trenden seg på Oslos barer

Vi er vant til at det er øl som fosser ut av tappekranene på barer. Resultatet er unektelig bra. Men god vin skal vel komme fra glassflasker med flotte etiketter? I hvert fall ikke fra en pose. Denne oppfatningen er i ferd med å endres i Oslos uteliv.

Stadig flere steder tilbyr nå vin som kommer fra en slags pose i en slags tønne i kjelleren. Opp gjennom et rør og ut i en tappekran. Volumet er faktisk mangedoblet på få år, viser tall fra Vinhuset. Hvor kommer denne trenden på Oslos vinbarer fra?

På jakt etter svaret skal vi innom New York, trendsettere i London og et avgjørende besøk til Malmö.

Det er aldri godt å si nøyaktig hvor en trend oppstår. Men ifølge LA Times begynner en mann med navn Sang Yoon å gruble på vin på tapp allerede på nittitallet. Avisen peker ham ut som selve pionéren. Først på slutten av 2000-tallet knekker han koden og lager et system som hindrer at oksygen kommer til og ødelegger kvaliteten på vinen.

Og fra 2009 begynner trenden å spre seg i statene. Flere steder i Los Angeles og San Francisco tilbyr det allerede. Nå står den første vintappen i New York for tur, skrev The New York Times da. Er dette et blaff, eller ser vinverdenen starten på en ny trend? spør avisen.

Flere naturvinprodusenter hiver seg på, og stadig mer kvalitetsvin renner ut av kranene.

Mot slutten av 2010-tallet sees konturene av en vinrevolusjon i en annen verdensdel. Episenteret er London. Rupert Taylor i importselskapet Uncharted Wines står i bresjen, ifølge Star Wine List.

I 2017 starter selskapet hans å levere vin på fat, som kalles kegs. Vinen er av typen beaujolais nouveau, en helt fersk og lett vin som slippes bare noen uker etter at druene er plukket i Burgund. Og Taylor og hans folk leverer fatene personlig til en håndfull restauranter.

Skrur vi tiden frem til i dag, leverer selskapet det største utvalget av vin på tapp i Europa. Det er over 60 viner i spennet fra «husets vin» til områdeviner fra Burgund.

Her hjemme har Jens Føien fått med seg hva som rører seg i London. Han er blant annet involvert i importselskapet Mousey Wines og vinbaren Brutus. Begge driver kun med naturvin.

I oktober 2018 går han inn dørene til vinbaren Julie i Malmö. På veggen henger det minst ti tappekraner koblet til kegs. Føien får omvisning i kjelleren og får se tappelinjen i aksjon.

– Det var første gang jeg tenkte: Hell yeah, sier han begeistret.

Tappelinjen eller linjen, som de innviede kaller det, er systemet der kegsene blir koblet på et rør som fører vinen inn i kranene.

Samme året får Brutus sin første tappekran med vin. Siden har det ballet på seg for Mousey Wine og Føien. De er den største aktøren i Norge som selger vin på kegs og blant få importører som satser på dette.

Vi tar en nærmere titt på systemet på baren Becco ved Tullinløkka. I kjelleren deres finnes et teknologisk fremskritt som har vært viktig for suksessen.

I et tradisjonelt fat, oftest brukt til øl, blir gass pumpet inn i samme rom som væsken og blander seg med innholdet.

En «key keg» derimot, som brukes av barene i Oslo, består av to beholdere og bruker lufttrykk i stedet for gass. Det innerste rommet er en pose der vinen oppbevares. Rommet rundt fylles med lufttrykk hver gang et glass fylles opp fra kranen. Trykket skviser posen mer og mer sammen og dytter vinen opp i tappekanalen.

Teknologien gjør at vinen aldri er i kontakt med gass som kan påvirke smaken. Kvaliteten holder seg også over tid.

Da koronaen tvang barer til å stenge, fikk Brutus virkelig stresstestet systemet.

– Vinene tåler minst tre måneder åpent, noen tåler mye mer, mener Føien.

Det er også opplevelsen på vinbaren Becco.

– Jeg trodde jeg skulle ha mer problemer med at kvaliteten tapte seg, men det har vi ikke, sier Øystein Nordrum Solvang.

Han er barsjef på Becco. Da de bestemte seg for å bygge baren, var det en selvfølge å gjøre plass til en tappelinje for vin. De har til enhver tid fire viner på tapp.

Tilhengerne trekker frem miljøfordelene med vin på tapp. Alle bransjer setter sitt avtrykk på klimaet, og vinindustrien er intet unntak. For vin er det transport som er den største synderen. Flaskene er tunge, så det krever mye drivstoff å flytte dem.

Men med kegs kan du flytte større mengder vin til en mye lavere vekt. I tillegg blir det mindre svinn fra åpnede flasker som ikke drikkes i tide.

Solvang forteller at det også gjør det mulig for dem å tilby vinen til en billigere penge.

Selskapet Vinhuset distribuerer vin på vegne av importører til restauranter og barer. De forteller at salget av kegs via dem er tidoblet fra 2020 til 2022.

Hoppet er størst fra 2021 til 2022. I fjor solgte de rundt 1500 kegs. Og de aller fleste av disse ender opp i kraner i hovedstaden.

Men hva tenker vinfolk som ikke tjener penger på vin på tapp, om vinen som tilbys i kraner?

– Jeg har ingenting imot det, det er masse god vin på tapp, svarer Ida Solem.

Hun er en av to som driver Naturvinforbundet på fritiden. De har som mål å formidle kjennskap og kunnskap om naturvin.

Noe av kosen forsvinner riktignok med tappvinen, mener Solem. Det å samles rundt en flaske vin, gjerne en som ikke er tilgjengelig på polet, er fortsatt det hun foretrekker når hun er på bar med venner. Hun ønsker seg et bredere og mer spennende utvalg av vin på tapp.

– Det er de samme vinene som går igjen de fleste steder, forklarer hun.

Det jobber importør Føien med. Gjennom vinimporten kan de vise og lære opp vinbøndene til hvordan de kan tappe vinen på kegs.

– Ofte er de litt motvillige, men så prøver de det et par ganger så blir de mindre skeptiske, forteller han.

Han har derfor troen på at utvalget vil bli bredere og bredere. Han kan også avsløre at konseptet ikke lenger bare er for de mest «hardcore» vinbarene.

– Nå holder vi på å installere vin på tapp på Syng Grünerløkka.