Er det bare oss, eller er vin på restaurant plutselig blitt veldig dyrt?

For 12 år siden stilte Aftenposten det samme spørsmålet. Den gangen fant man ut at på restaurantene koster flaskene normalt 2,5 ganger så mye som på Vinmonopolet.

Det var tider, det!

Vi har gjort stikkprøver på en rekke restauranter i Oslo den siste tiden. 50 viner i nedre prisklasse på et bredt utvalg av steder er sjekket. I snitt koster flaskene 3,5 ganger så mye som på Polet.

På Olivia selges for eksempel en Brolio Chianti Classico til 750 kroner. Samme flaske koster 229,90 kroner på Vinmonopolet. Prisen ganges med 3,26.

Olivia-sjef Adriano Capoferro synes ikke prisøkningen er overraskende.

– Selvsagt er du irrasjonell når du betaler tre-firgangen for vinen. Det er i seg selv merkelig å gå på restaurant og betale dyrt når du får det samme for en tredjedel av prisen et annet sted, sier han.

Capoferro benytter anledningen til å minne om hvorfor folk i det hele tatt besøker restauranter.

– Du betaler for å kunne drikke vinen på et sted med dette konseptet, denne beliggenheten, disse åpningstidene, disse produktene, denne servicen og dette renholdet, forklarer Capoferro.

Når du kjøper et glass eller en flaske vin på restaurant, er det dette som er innbakt i prisen – særlig når du går for de billigere vinene.

Capoferro peker på at:

På toppen av det hele går folk ut sjeldnere, argumenterer Capoferro.

Tall fra Menon og Norges Bank underbygger at restaurantbransjen har fått et tøffere kostnadsbilde, med høyere renter, svakere krone og lavere lønnsomhet.

Prisen er det gjestene som må betale, og vin er en effektiv vei til økte inntekter.

På Vinoteket selges hvitvinen Dom. Saint-Andre Blanc til 790 kroner. På Vinmonopolet koster samme flaske 169,90 kroner. Prisen er ganget med 4,65.

Daglig leder Robert Werenskjold Lie på Vinoteket sier at dette er minsteprisen de selger vin for. Noe annet er ikke bærekraftig for restauranten.

– Når alt av produkter og tjenester øker i pris, vil mat- og vinpriser på restaurant øke i samme takt. Det er disse to varegruppene en restaurant lever av å selge, sier Lie.

Han peker i tillegg på en betydelig nedgang i antall gjester og omsetning i bransjen.

– Da er det desto viktigere å ha en fornuftig kalkyle for å kunne overleve, sier Lie, som samtidig minner om at kalkylen er mye lavere for de dyrere vinene.

Fursetgruppen er en av Oslos største restaurantgrupper. Også hos deres serveringssteder er vinprisene påvirket av vanskelige tider.

Daglig leder og sommelier Sandra Blomdahl på Festningen Restaurant svarer på vegne av hele Fursetgruppen.

– Høyere produksjonskostnader, dyrere transport og emballasje, svakere krone samt økte avgifter og marginer gir høyere innkjøpspriser på vin og økt press på restaurantøkonomien, sier hun.

Vil man unngå overpriset vin og frisk omgang med gangetabellen, er vinbarer som Radegast, Dr. Kneipps og Territoriet steder som alle kommer godt ut av våre stikkprøver.

Territoriet på Grünerløkka sier at de svært sjelden har et påslag som er høyere enn 2,5 – muligens med unntak av de mest sjeldne og ettertraktede vinene.

– Til tross for dette blir vi gjerne omtalt som «dyre». Det er ganske interessant, sier daglig leder Karin Dejeborn.

Dejeborn mener at de har flere viner under 200 kroner glasset, noe som begynner å bli en sjeldenhet i Oslo. Men også Territoriet kjenner på et vanskeligere marked og har måttet øke prisene.

Dejeborn sier de greier holde prisene relativt lave fordi stedet drives av én til to ansatte. De tar bestillinger i baren istedenfor ved bordene, de tar ikke bookinger og gjør matforbereldeser i åpningstiden – samtidig som de serverer.