Servicen er langt fra god. Maten likeså.

Tijuana Taqueria & Rum house på Grünerløkka er et tacosted, som også fungerer som utested i helgene. Aftenposten har anmeldt restauranten for både ni og fem år siden. Begge ganger trillet vi en firer på terningen.

Nå virker det som stedet har forlatt alle ambisjoner om å være et brukelig matsted og heller gått all-in på å være en bar.

Vi bestiller noen småretter og tre typer taco. Så går vi inn i en ufrivillig lang faste. Det mexicanske ølet blir drukket opp. Det kommer ingen for å spørre om vi vil ha mer. Det går over 40 minutter før vi får maten. Greit nok at det er torsdag kveld og lokalet fyller seg opp, men likevel.

Omsider kommer alle rettene på en gang.

Den første vi smaker på, er også kveldens eneste gode. Crispy lime- og chilimarinerte tigerreker er overraskende freshe. Marinaden passer godt til sjømaten. Konsistensene er fine med sprø lefse og spretne reker.

Så går det stort sett bare nedover. De friterte maislefsene som er fylt med grillet kylling, er en fadese. Frityrretten har sannsynligvis stått på kjøkkenbenken lenge, for her har sausen trengt gjennom frityren som gjør at retten er sprø på sidene, men ubehagelig soggy på toppen.

– Dette får meg til å savne Taco Republica i Torggata, bemerker spisefølget med en trist mine.

Selve kyllingen er helt myk med forglemmelig og tam smak. De to friterte tortillaene ligger på en seng av salat uten dressing. Slike underlag bør bannlyses. Det er matkasting satt i system, for ingen drar på mexicansk restaurant for å spise tam salat.

For å bestille en drink må vi sette øynene i flere servitører, vinkene våre blir oversett og drinkkartet forsvant med bestillingen. Vi må vist jobbe godt for den margaritaen! Omsider får vi en koriander- og jalapeñomargarita og en mango Daiquiri. Drinkene er gøyale, men middelmådige. Det er for lite balanse og de er litt enfoldige i smaken. Men de har en raus mengde alkohol, som kanskje bidrar til at stedet er populært som bar.

Så tar vi fatt på tacolefsene. Her blir jeg og spisefølget uenige om hvilket kjøtt vi spiser. Var det lam? Eller storfekjøtt. Nei, dette må jo være svin? Vi må spørre for å få fasiten. Dommen er at storfekjøttet er den beste av de tre. Men det har lite smak og mangler noe friskt. Både lamme- og svinekjøttet er tamt og knusktørt.

– Jeg synes svinekjøttet er det som bærer krydderne best i en taco, ikke storfe som mange velger. Men her har jo kjøttvalget knapt noe å si, sier spisevennen.

På et tacosted vil jeg ha juicy tacos med både syrlig og friskt tilbehør. Dette mangler komplett her. Sausene er uidentifiserbare og tilfører ingenting til det tørre kjøttet.

Når vi prøver å drukne sorgene i dessert, blir vi skuffet nok en gang. De har hverken churros eller flan, som står på menyen. Men de har iskrem, som er et tilbehør om vi vil ha? Vi takker nei til tilbudet.

Vi tar heller litt tortillachips og guacamole, mest for å sjekke nivået. Også her er det tamt og slapt. Både chipsene og guacamolen smaker masseprodusert.

Stedet ble startet i 2013. Det bærer også lokalet preg av. Her er det ikke gjort mye på ni år. Stedet ligner mer og mer på en sliten kebabsjappe. 1543 kr er prisen vi må betale for den dårlige opplevelsen. Selv om det er en grei pris for fire drinker og mye mat skulle vi heller vært foruten.