Seriemester Taylor Sheridan er glad i rufsete bransjer. «Yellowstone» bruker ranch-drift i Montana. «Mayor of Kingstown» grafser i den lukrative fengselsindustrien. «Lioness» skyter rundt i det militærindustrielle komplekset som vokste frem etter 9/11. Med «Landman» drar han til Vest-Texas og oljeindustrien.
En strålende Billy Bob Thornton spiller oljefikseren Tommy Norris. Han kidnappes av mexicanske narkosmuglere. Han forklarer dem at en fredelig sameksistens er mulig. Tommy tar oljen under bakken, mexicanerne får herje på overflaten. Narkoherrene tar Tommys poeng. De slipper ham fri, slik at han kan forklare oss alle hvor stor bransjen hans er.
Billy Bob Thornton spiller en oljefikser i «Landman». Han er et høydepunkt i en skuffende serie. Foto: Emerson Miller/Paramount+
Alle er avhengig av olje
«Olje og gass skaper tre milliarder dollar i overskudd hver dag. Det er den syvende største industrien i verden, og alle bransjene foran på listen er avhengige av olje og gass», sier Tommy etter han har ristet av seg kidnapperne.
Han ser ingen alternativer til oljens energigivende kraft. Dette poenget hamres inn til det kjedsommelige i «Landman». Selv er Tommy også avhengig av oljepengene. Ekskonen etterlot ham i tung gjeld. Datteren er dyr i drift og fremmed for ansvar. Sønnen vil ta ansvar som oljearbeider, men får det ikke til.
Sjefen Monty Miller er styrtrik, men frykter at imperiet skal kollapse under søksmål, dødsfall og eksploderende oljebrønner. Tommy er også så alkoholisert at han regner øl som brus. Livet i Vest-Texas er beinhardt.
Ser ned på sine karakterer
«Landman» har mye vi kjenner fra tidligere Taylor Sheridan-serier: Breiale karer. Heite damer. Amerikanske drømmer. Så hvorfor fungerer ikke «Landman» som «Lioness» og «Yellowstone»?
For det første stabler den scener og stramme hendelser oppå hverandre. Den stoler på at de røffe oljecowboyene i seg selv er interessante. Akkurat som Michael Manns «Luck» forventet å gå av seg selv fordi den var lagt til veddeløpsmiljøet, tror «Landman» at frekk countrymusikk og gryntende oljebrønner er nok. Enda verre er det at serien ser ned på flere av sine karakterer.
Jacob Lolland spiller Cooper Norris i «Landman». Han er en mislykket college-student som vil bli stor i oljeindustrien. Det går helt passe. Foto: Emerson Miller/Paramount+
Thorntons datter og ekskone er så endimensjonale at kun kurvene deres hindrer dem fra å bli usynlige. Tommy Morris blir også stadig kjedeligere. Han begynner pent som nihilistisk oljefikser, men ender som en sint aktivist med forutsigbare monologer mot byfolk.
Alle uten skitt under neglene er så karikerte at de kunne vært hentet ut av Trygve Slagsvold Vedums fiendemuseum. Verst av alt: Tommy og en anonym Jon Hamm som Monty gjentar hverandres poenger gang på gang.
Fremdriften og handlingen – med ulykker, HMS og vaklende rikdom – sitter greit. Det er de dårlig tegnede figurene som trekker «Landman» ned fra potensiell ny favoritt til oppblåst irritasjonsbyll.
