Spis popcornreke!

Det er ikke lett å hoppe etter Terje Ommundsen. Den kjente kokken har brukt sin yrkeskarriere på å perfeksjonere thaimat i lokalene der restauranten Eight nå ligger.

Ommundsens Ahaan og Plah har flyttet til hotell Sommerro. Nykommeren har slått de to lokalene sammen til en panasiatisk vri i Hegdehaugsveien.

Forventningen vår er dermed litt som når et tivoli åpner for sesongen.

Vi går rett til loopen og alt som er gøy, forrettene. De får det til å kile i magen. Særlig den som heter popcornreke.

Men siden begynner attraksjonene å skuffe. De burde holdt seg til et mindre utvalg retter som de gjør bra. Men idet vi går hjem, husker vi høydepunktene best.

Vi starter med en strålende servering blekksprut. Den kommer på perillablader, en japansk urt, som ligner litt på brennesle. Bladet smaker litt krydret og treffer godt sammen med marinaden. Prisen er fin for en liten snack: 62 kroner.

Marinert, syrlig og spicy agurk kommer til. Gir godt sting og er en ypperlig start på måltidet sammen med japansk øl, Kirin.

Det samme er friterte dumplings av typen gyoza. Her tar frityren over for mye av smaksbildet. Men en klassiker i et litt syndig format og en dippsaus med litt trøkk går hjem hos omtrent halve bordet. Fyllet kunne vært krydret bedre.

Så kommer selve paraden – en keiser verdig. Et grillspyd med bbq-saus sitter som en kule. Råvaren er riktignok spansk, iberico-gris, men det skal mye til å ødelegge dette edle kjøttet. Mørt og smakfullt.

Popcornreke blir kveldens høydepunkt. En tempurafritert liten sak, vendt i en chilipaste med wasabi. Her får man både sprø og klissete tekstur sammen med spicy og umamipregede smaker. Retten kunne båret en foodtruck alene.

Etter popcornrekene går det bare nedover.

Fritert soft-shell-krabbe har god krunsj, men er ismurt rikelig med saus der den syrlige og fruktige tamarindpasten er altfor dominerende. Balansen mangler. Litt salatblader redder ikke presentasjonen der brune farger glir sammen med tallerkenen.

Verre er det likevel med det restauranten kaller «peking duck», som skal være sprø i skinnet. Det er den ikke. Og den serveres ikke med kinesiske pannekaker og hoisin, men med ris og bbq-saus.

Etter vårt besøk skiftet den navn til «Saigon duck», som trolig er mer dekkende. Men det gjør det ikke til en bedre rett. For både brystdelen og lårdelen av anden var altfor tørr i tygget. Dippsausen hadde gode asiatiske smaker, men mangler elementet «bbq». Huff.

En rød curry med oksekjøtt er den beste av de tre hovedrettene. Sausen er faktisk tilnærmet perfekt. Godt sting av chili og sitrongress. Dessverre er grønnsakene et hakk for harde. Okseribben som kommer til, såkalt bibringe, er mør og marmorert. Men den er ikke varm tvers gjennom! Her er det ikke verre enn at kokkene justerer varmebehandlingen, så hadde vi vært strålende fornøyd.

Til dessert velger vi en ostekake med sitrusfrukten yuzu. Den er rik og har god balanse mellom søtt og surt. Vi får også en skjokoladecrémeux, der sjokoladesmaken trer godt frem, men helheten blir et hakk for tett og tung.

Espressoserveringen er dessverre litt kald.

En hel side av menyen er for øvrig viet til sushi, trolig for å imøtekomme take away-publikumet. Menyen burde definitivt vært krympet så kokkene kunne konsentrere seg om å få til litt færre retter bra.

Eight har et godt restaurantlokale med god plass, men delt opp så det er ganske intimt. Innredningen balanserer fint mellom «pent» og «hyggelig». Her kan du trygt ta med både venner, familiemedlemmer og daten.

Da vi kommer på besøk, er det ikke mange dagene siden åpning, så nyheten har ikke spredt seg. Bare en femtedel av bordene er i bruk i rommet vi sitter i. Og det er plass til mange flere lenger inn i lokalet.

Servitørene har altså masser av tid, men har likevel ikke timingen i orden når de serverer. En hovedrett kommer før de andre. Pausene kan bli litt lange eller korte.

Det skorter nok litt på erfaring og kunnskap. Det forstår vi etter å ha valgt en flaske chardonnay med litt fatlagring fra et variert, men relativt sparsommelig vinkart. Da kommer det glass som passer til riesling.

Slike detaljer er ikke egentlig så farlige. De rettes raskt og vennlig opp. Men servicen er ikke god nok til å trekke opp karakteren.