Ikke la krimsjelen din kjølne for mye av karakter fire! «Criminal Record» har høydepunkter som gjør at du heller bør varme opp play-tommelen.
La meg forklare hvorfor den pågående serien på Apple TV+ gleder mye, skuffer litt, men bør sees.
Politiet i London får en anonym telefon. En livredd kvinne sier at en mann truer med å drepe henne. Mannen skryter visst også av at han har brukt den samme kniven til å drepe en annen kvinne. Han kommer aldri til å bli tatt, siden en annen kar sitter fengslet for drapet. Kan dette stemme?
DS June Lenker tar saken! Den unge politidetektiven snubler raskt over DSI Daniel Hegarty. Han og to undersåtter fikk dømt Errol Mathis for drapet.
De voksne, hvite politifolkene er ikke interessert i at en ung, svart jypling fra nederst på rangstigen skal grave opp saken. Det gjør June Lenker enda mer bestemt på å finne sannheten.
Peter Capaldi og Cush Jumbo har gnistrende kjemi. Duoen spiller politidetektiver fra to generasjoner som møtes til dyst når en drapssak må tas frem på nytt. Foto: Ross Ferguson
Suksessformel: korrupt politi
Mysteriet settes sømløst opp. Duse karakterer lurer i skyggene. Folk er livredde. Politiet tildeles forskjellige roller.
«Criminal Record» peiler seg raskt inn på en bevist suksessformel. «Line of Duty» gjorde stor suksess med utforskning av korrupsjon i politiet. «Criminal Record» går ned samme vei, og kobler det med hett stoff som fattigdom, rasisme og nabolagsskepsis til politiet. Hegarty og gjengens politimetoder kan minne om Vic Mackeys brutalitet i «The Shield».
Seriens strålende anslag forsterkes av gnistrende kjemi mellom de to hovedpersonene. Det dirrer av negativ spenning mellom Peter Capaldi og Cush Jumbo fra første gang de møtes som Hegarty og Lenker.
Hennes rastløse piggene-ute aura er perfekt mål for hans velformulerende slangetunge. Når hun faktisk klarer å dukke unna og kontre gang på gang, får vi en detektivdans som snuser på klassikertittelen.
DS June Lenker blir mistenkelig når erfarne politimenn ikke vil la henne grave i gamle saker. Foto: Apple TV+
Mister plottet av syne
Dessverre får duoen aldri kommet seg opp på podiet for medaljeutdeling. Manusforfatter Paul Rutman rører manuset til med en uendelige rekke avsporinger.
Identitetspolitikken som diskuteres fint mellom Lenker og kjæresten, sklir ut i melodrama. Lenkers mors mentale helse begynner som hovedtråd, men forsvinner. Sosiale medier skrives inn med en obligatorisk halv episode. Rasismen som først diskuteres på en interessant måte, blir karikert.
«Criminal Record» mister dermed plottet av syne i noen episoder, men reddes inn med godt håndverk i siste episode. Da har vi dessverre måttet følge serien sjangle seg gjennom tema etter tema i to-tre episoder.
Seriens store problem er at den føles som hjemmelekse på krimskolen, og litt for lite som en overbevisende krimhistorie fra Londons gater. Heldigvis innser serien selv dette, og pensler historien tilbake på Capaldi-og-Jumbo-skinnene igjen før det blir for sent.
Bransjens beste på monologer?
Dermed blir «Criminal Record» en ujevn serie som er verdt å se. Det sterke anslaget og den første halvdelen er moderne krim på sitt beste. Dystert, nært, aktuelt og spennende.
Peter Capaldi er muligens bransjens beste på å spikre de minste setninger og de saftigste monologer fast til film. Når han til slutt mister munn og mæle – uten at jeg skal si hvorfor – får det en monumental kraft som alene gjør det verdt å bruke tiden sammen med ham.
