The Top Terrace har fet utsikt, men ...

Kort tid etter at flotte Torgterrassen åpnet dørene, klinker Radisson Blue Plaza til med splitter nye The Top terrace. Her tar du heisen opp 34 etasjer i Norges høyeste bygning og går opp en trapp til den nyåpnede terrassen. Allerede i døren får vi kveldens første overraskelse.

– Ligger den i skyggen? Hva har de tenkt på her?

Spisefølget rister på hodet. Radisson Blue Plaza har den siste tiden bygget en terrasse på utsiden av hotellet. Men grunnet skråtaket på den ene siden har de laget den mot motsatt side med utsikt til Ekeberg og Sørenga. Dermed er det skyggenes dal på Oslos høyeste uteservering fra ettermiddagen av. Skal du ha sol her, er det lunsj som gjelder.

Det avlange lokalet er blitt veldig lekkert. Flott, flislagt gulv, en grønn oase langs veggen med grønne planter og stoler i matchende farge. Taket kan man lukke, og det er varmelamper for kaldere dager. Det er store, åpne vinduer med nydelig utsikt over Oslo. Ute er det 27 varmegrader, men det kjenner vi lite til på toppen. Det blåser en del, og med åpne vinduer og tak skulle vi tatt på mer tøy.

Menyen er skuffende lesning. De har allerede The Top restaurant, terrassen tilbyr bare en enklere meny. Hvis du ikke liker blåskjell, er alternativene tartar, østers, dyr løyrom, asparges og brød. Det er synd. Det er jo her man vil sitte fra mai til september. Da hadde det vært stas med et litt bredere utvalg. Men tanken er nok mest cocktails, og det er jo et flott tilbud til hotellgjestene.

Uansett hvem gjestene dine er, gjelder likevel regelen: Tilby gjestene noe å drikke når de kommer. Vi sitter og blomstrer i 25 minutter uten tilbud om vann eller noe annet for å slukke tørsten. Til slutt huker vi tak i en servitør, som er mer opptatt av mobilen sin enn av gjestene.

Vi får beskjed om at dette ikke noe klassisk sted med forretter og hovedretter, her kommer all mat til bordet samtidig. Ingen problem. Det er jo bare blåskjell som er varmmat. Jeg tester ut en av husets cocktailer. Den er veldig god. The Floracious er en frisk, sprudlende og lett sommercocktail med mye duft og smak av hylleblomst.

Etter en halvtime kommer all maten. La oss begynne med det beste. Tartaren er nokså vellykket. Vi liker at den er hakket grovere enn normalt, og den både ser god ut og smaker godt. Det fint saltede oksekjøttet passer ypperlig sammen med den syrlige ferskosten nyr. Syltet sennepsfrø er også fint følge, og qinoachips er sprøtt og deilig. Jeg elsker også stinget fra mye ferskrevet pepperrot på toppen.

Det står at det skal komme brød til tartaren, men det får vi ikke. Vi har derimot bestilt «utvalg av hjemmelaget brød» fra menyen. Det høres jo deilig ut, men det viser seg å være bare en surdeigsskive delt i to. Til 85 kroner. Ikke særlig til utvalg, men det følger i det minste med en skål tykk og god aioli.

Østersene er friske og gode, men forsvinner noe i alt tilbehøret. Her er litt epler, svak smak av jalapeño og dominerende granité på sitronverbena. Det er også lurt å skjære av muskelen på undersiden godt nok, så man ikke bare slurper i seg tilbehøret.

Terrassen domineres av hotellgjester som nipper til vin og drinker – med en nokså høy, monoton bakgrunnsmusikk. Vi har kastet oss over løyrom, rogn fra lagesild, som blir servert med veldig salt toast laget på brioche. I tillegg er det klassisk tilbehør som rømme og finkuttet rødløk. Det er dyrt med den svenske delikatessen til 445 kroner, men smaken er veldig god.

Moules frites er den største skuffelsen. En ekstremt syrlig sitronaioli følger med seige og lunkne pommes frites. Til 285 kroner burde det ha vært flere av blåskjellene, men de smaker godt. Verre er det med kraften. Ølsausen er vandig, for syrlig og med mye smak av timian.

Da lykkes de bedre med desserten. Kaken sjokoladenemesis kunne vært hakket saftigere, men smaken er god og mektig. Karamellis og popcorn er fint tilbehør.

The Top Terrace er et kult sted for en cocktail med venner eller kjæreste, men maten kan du spise et annet sted.