Vinbaren Fat City på Grünerløkka er byens kanskje beste guttekollektiv

En dag vi skulle ha venner over på middag, hadde en av de mest rotete i kollektivet ryddet stuen i løpet av dagen. Vi var en vennegjeng tidlig i 20-årene som alle studerte noe kreativt. Da kan du jo tenke deg hvordan det så ut?

– Jøss, så ryddig det var her, sa jeg da jeg kom hjem.

– Her var det rotete, sa den første gjesten som kom.

Minnet kommer tilbake der jeg sitter på Fat City noen steinkast unna, nesten ti år senere. Lokalet til den nyetablerte vinbaren og delien er nyoppusset og stilrent. Men det er også kollektiv-rotete. Menyer ligger strødd. Tomme og fulle flasker om hverandre. I en ubrukt ferskvaredisk ser vi verktøy og en plastpose.

Men det tar ikke lang tid før vi liker det ganske godt. For så snart vi får noe å drikke og spise, ikke lenge etter at servitøren roper «tjena – velkommen!», går rotet fra random til sjarmerende.

En lørdag i lunsjtider er det helt fullt. Slik kommer det til å fortsette, tror jeg. Vi befinner oss midt i indrefileten, på stripa med butikker og serveringssteder i Thorvald Meyers.

Sommelieren har en imøtekommende, men litt frenetisk stil. Han er tom for champagne. Og petnaten Mother Rock, som mange kjenner fra polet, erklærer han død etter en smak. Så fortsetter han å smake i et bankende kjør gjennom to flasker til, som begge blir erklært dårlige. En del naturvin er sårbare for vinfeil, så oppvisningen hans er tillitvekkende.

Dette er litt viktig på et sted som dette, for det er veldig få kjente produsenter på kartet. Da er det lett å bli lurt med noe «spennende» som egentlig er overpriset, uten at man aner det. Vi kjenner igjen noen få klassiske viner, men nesten alle «kjendisene» er naturvinlegender. De er til gjengjeld fint priset på under 3-gangeren av polprisen. De dyreste er noen ganger nede i 2-gangeren.

Sommelieren lander til slutt på vinen Fêtembulles fra produsenten Robinot, en stor favoritt i naturvinverdenen. Trygt, friskt og knallgodt.

Samtidig bestiller vi mat fra en håndskrevet meny, som sendes rundt, for det finnes bare et par av den i lokalet. Gutta, ass.

Menyen består av kun syv punkter denne lunsjen. Til gjengjeld er det bare ting vi har lyst på! Menyen suppleres med en varmrett eller to på kvelden, forklarer kokken.

Vi bestiller tre retter som kommer ganske raskt. Dårligst av dem er hummus-retten. Den kommer med overbehandlet blomkål og gulrot. Synd, for selve hummusen er skikkelig laget. Smaksbildet balanseres godt med noe syltet, noe sprøtt og litt sting fra vårløk.

En sandwich med sopp og svinenakke treffer imidlertid blink. Piggsvinsopp, ofte kjent som Lion’s mane, gir masse umami og har en kjøttaktig konsistens. Den kommer med speket og fløyelsmyk svinenakke og en syrlig emulsjon med urter. Digg!

Høydepunktet er toasten med ansjos, som også ligger på en litt syrlig emulsjon og er toppet med masse sprø bokhvete og gressløk. En smaksbombe. Terning 6 på denne!

Til all maten hadde vi egentlig lyst til å prøve noe nytt i glasset. På kartet finner vi flere spennende flasker fra den amerikanske produsenten Whitcraft, som jeg har drukket veldig god Pinot Noir fra før.

– De er sikkert spennende.

Men sommelieren innrømmer at han faktisk ikke har smakt dem. Tillitvekkende at han ikke skyter fra hofta her. Samtidig burde han ha koll på kartet, som ikke er sååå stort heller.

– Tja, hva passer til maten da tro? Noe friskt og mineralsk?

Han setter seg på knær og roter i vinskapet, men må opp igjen til oss for å sjekke menyen. Så kommer han på et forslag han mener er perfekt: Robinot, må dere drikke!

Ja ja, da ble det mer Robinot. Skulle tro han var sponset. Vinen heter Charme og er absolutt frisk og syrlig, men ikke så mineralsk.

Vi sitter likevel igjen med en god følelse etter personlig og oppmerksom service. Vår mann i baren er en morsom og inspirert fyr. Han står aldri stille, men rekker heller ikke over alt. Det dukker flere ganger opp folk fra andre siden av lokalet på jakt etter vann eller regningen.

Fat City er nesten like hyggelig som mitt gamle kollektiv, men leverer utrolig mye bedre mat og vin enn vi gjorde. Med stilpoeng og god verdi for pengene, vippes de opp til en femmer.