«Deadpool & Wolverine» er sommerens voldeligste «bromance»

Vil du lene deg tilbake i kinomørket med en stor bøtte popcorn? Da er filmen du har ventet på, endelig på plass.

«Deadpool & Wolverine» leverer akkurat det du vil ha. Frekke replikker? Ja. Mye banning? Absolutt! Gjør den narr av woke-kultur? Ja, dette er ikke for de lettkrenkede. Endeløse actionscener i sakte film? Yup.

Superheltene Deadpool og Wolverine er begge en del av Marvels store univers. Deadpool-filmene dyrker frekk humor, og Ryan Reynolds leker vilt med metareferanser og voldelig humor.

Wolverine er mørk og dyster. Figuren er udødeliggjort av Hugh Jackman i «X-Men»-filmene. Den siste filmen, «Logan», var av et helt annet og mer hjerterått kaliber enn det de fleste superheltfilmene våger å servere.

Resultatet av samarbeidet er en «bromance» hvor motsetninger tiltrekker hverandre. Eller hvor de knivstikker hverandre mens blodet spruter og Olivia Newton-John og John Travolta synger «You're the One That I Want».

Dersom du nå rynker på nesen og lurer på hvorfor det er morsomt, trenger du ikke å lese videre. Denne filmen er laget for den delen av publikum som kjenner universet godt.

Filmen er så full av referanser til sine egne multivers at det lett kan bli mye å holde oversikt over – noe den også gjør narr av – og denne anmelderen ga til slutt opp å holde styr på galskapen. Jeg må nok se den en gang til.

Det hele starter med verdens undergang. Hva ellers? Deadpool finner en forfyllet Wolverine og sammen må de prøve å redde stumpene. Intet nytt under solen, altså.

På veien havner de på superhelt-søppeldynga. Her snubler de rundt sammen med restene av logoen til 20th Century Fox, som er kjøpt opp av Disney. Det spøkes ikke bare med filmreferanser, men også med Marvel og Disneys superhelt-flopper. Selvironi er aldri feil.

Kan det bli for mange lekne referanser? Ja. Deadpool appellerer ikke til alle. Han strekker strikken langt, så det er bra at filmen bare varer i to morsomme og uhøytidelige timer.

Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg hørte at helten som aldri tar noe alvorlig, skulle bli lagkompis med den mest gretne av dem alle. Wolverine er det helt motsatte av Deadpool, men det fungerer.

Akkurat idet du tror du har fått nok flåseri, dukker Wolverine opp fra sidelinjen med litt ektefølt tristesse. Ryan Reynolds og Hugh Jackman har kjemi som et gammelt ektepar. Slikt blir det sommerlig «bromance» av. Da passer det perfekt at Madonna synger «When you call my name, it's like a little prayer» mens blodspruten står.