Gjennomstekt biff var ikke det vi ba om

– For en herlig sommerdag! Spisefølget kommer humpende over brosteinen på elsparkesykkel over Christiania Torg og parkerer like i nærheten av Brasserie Hansken. Torget er definitivt en av Oslos fineste uteområder, med spisesteder rundt hele fontenen i midten.

Brasserie Hansken åpnet dørene i 1997, og har siden den gang servert norsk mat med kontinentalt preg. Menyen byr på klassikere som østers, blåskjell, løksuppe, tartar og entrecôte, i tillegg til spekeskinker, oster og dagens retter. Et trygt valg for de fleste.

Vi har fått bord utendørs i skyggen og starter med en øl hver i det herlige sommerværet.

Servicen er god og rask i starten, og det er gøy å se hvor lykkelige servitørene er for å endelig kunne servere gjester igjen. De er mange på jobb denne dagen, men de virker ikke spesielt samkjørt. Flere spør om det samme, før vi plutselig sitter en lang periode uten å få bestilt.

Til slutt huker vi tak i en av dem. Han har reklamert for de faste rettene på menyen man kan bestille hele dagen, men pasta med sjøkreps har de ikke inne. Vi ender opp med en klassisk tartar og dagens forrett.

Vi har fått opplyst at dagens forrett er hvite asparges, men foran oss havnet et fat med risotto iblandet små, grønne aspargesbiter. Den kremete blandingen er uansett veldig god på smak. Flott bitt i risottoen og småbitter smak fra den sprø aspargesen.

Det ser vakkert ut med trøfler på toppen, men de smaker det nesten ingenting av. 225 kroner er i stiveste laget, men retten metter godt.

– Meget god smak på tartaren. Jeg skulle ønske den var enda grovere malt, men smaken er bra. Jeg liker spesielt at de har godt med sterk sennep og en bra mengde piffig ferskrevet pepperrot på toppen. Det hever smaken, mener spisefølget. I tillegg er det med masse små sylteagurker, kapers og sprø salat på tallerkenen.

Vinkartet er fornøyelig lesning, med mange, spesielt franske, godbiter. For mange vil det likevel være dyrt. Av alle de amerikanske hvitvinene er kun to flasker til rett under tusenlappen. Det samme gjelder for chablis. Matrettene er i tillegg høyt priset. Når det ikke er tilbud om flerretters matmenyer, kun enkeltretter, blir måltid her en nokså dyr fornøyelse.

Vi har valgt en sørafrikansk hvitvin, Newton Johnsen Chardonnay 2018, og den byr på duft av fat, tropiske frukter, epler og et krydrede preg som egner seg godt til maten.

Vinen koster 320 kroner på Vinmonopolet, men her selger de den for 1150 kroner. Det er et påslag på 3,6. Det er for drøyt!

Etter en passelig venteperiode kommer servitøren ut med hovedrettene. De blir satt på bordet uten ett ord om maten. Vi har sjanset på både dagens hovedrett og en fra den faste menyen.

– Det var det jeg visste. Den er helt gjennomstekt. Kjøkkenet gjør det vanskelig for seg selv med en så løvtynn entrecôte, sier spisefølget.

Vi har sagt at vi ønsker biffen medium rå. Det grå kjøttstykket har dessverre ventet for lenge på fiskeretten. Her er nemlig litt snerk på peppersausen. Spisefølget klager til den ene servitøren, som er nødt til å konferere med de andre. Det hvisket og tiskes bak ryggen vår om medium rå, og til slutt kommer en annen bort til bordet vårt.

– Ja, det var dere som hadde noe å innvende på maten? Han sier ikke at vi har rett, men at han skal ta maten inn for nærmere sjekk på kjøkkenet. Deretter kommer han med gullfrasen:

– Har du sett godt nok etter om biffen er gjennomstekt? Husk på at maten ser annerledes ut utendørs enn inne. Vi sitter fint i skyggen og ser godt at kjøttstykket er grått og trist.

Heldigvis kommer han og beklager etter kort tid, og opplyser at han skal spandere en hel kaffekopp som plaster på såret. Vi har i mellomtiden delt den andre hovedretten. Slettvarfileten er flott stekt, fint krydret og deler plass med fløyelsmyk og god potetpuré, masse kapers og vårløk. Det er godt med brunet smør til, men det ser litt udelikat ut med en halv liter svømmende rundt resten av maten.

Etter knappe ti minutter kommer entrecôten tilbake på bordet. Den er flott stekt, mør og meget god på smak. Peppersausen rundt er overraskende tam, men pommes friten er sprø, salte og knallgode. Ellers er tilbehøret kjedelig. Fargerike tomater er delt i to og fått litt olivenolje over seg, men løfter ikke retten. To små bakte løkbiter er derimot meget bra, men 445 kroner for retten er altfor dyrt.

Vi er meget fornøyde med avslutningen. Det er bra at man har muligheten til å kun velge én type ost. Mange har favoritter, og en mindre bit kan være en passe avslutning på måltidet istedenfor en hel ostefjøl. Reblochon er en rødkittost laget på kumelk fra Savoie i Frankrike. Den er godt modnet og har en mild smak med noe nøttepreg.

Crème brûlée kan de på Brasserie Hansken. Få ting slår blandingen av eggeplommer, fløte, vanilje og sukker, og her er puddingen toppet med rørte bringebær. En passe søt og frisk avslutning på middagen.

– Mye god mat, men Hansken var bedre før, på de fleste områder. Her er det mange ting å ta tak i, avslutter spisefølget.