Apostrophe bistro kan hvis de vil

Inne er det så fint og koselig at vi vurderer å sitte der selv om solen skinner og uteserveringen er åpen.

Apostrophe bistro har fått et ansiktsløft siden sist. Bordene har fått hvite duker og er dekket med fine vinglass og bestikk.

De har også endret menyen. Pizzaene er borte. Nå skal det franske dyrkes. Det er ikke meg imot.

Vi velger til slutt å sitte ute. Vi bor tross alt i Norge. D-vitaminene må suges opp så fort anledningen byr seg.

Menyen består av ganske mange snacks, en håndfull forretter, to hovedretter og tre desserter. Vi vil se hva kjøkkenet koker opp om vi velger dagens syvrettersmeny. Den koster 795 kroner og skal være en miks av rettene fra à la carte-menyen og det kokken finner på i dag.

Kjør! Det blir et glass tørr italiensk musserende fra Ferrari til tre ganger polpris. Servitøren vår er både vennlig og morsom. Det hever opplevelsen.

Første servering er tre typer snacks. Bordvennen spiser ikke sin østers, men jeg slurper gladelig i meg begge to. De har fått en lett ponzusaus, grønnsakolje og ørretrogn på seg. Det høres ut som litt mye, men det smakene overdøver hverken den kremete munnfølelsen eller smaken av hav.

Vi beveger oss videre til crustadene: små, tynne paiformer med fyll. Dette er deilige munnfuller med kremost som får både friskhet og sødme fra tomatsyltetøyet i bunnen. Oppå ligger en deilig, syltet sardin som smelter på tungen.

Åh! Når du også får skylle den fete og kremete kreasjonen ned med syrefrisk musserende vin og solen i fleisen, er dette ren nytelse.

Den tredje snacksen er om mulig enda bedre. De har laget en krokett full av parmaskinke. De små ballene er porøse, lette og stappfulle av den salte, nøttete skinken.

Vi lurer på om vi skal bestille en flaske og ser på den relativt korte vinlisten. Seks hvite, én oransje, én rosé og fem røde. Servitøren sier at hun godt kan sette sammen en vinpakke. Det takker vi ja til og får straks hvert vårt glass rosévin fra Burgenland i Østerrike. Den er laget med tre lokale druer, blant annet rødvinsdruen blaufränkisch, som har lignende kvaliteter som pinot noir. Skallkontakt har gitt denne vinen en herlig bringebærsaftig farge.

Vinen både dufter og smaker av bær, men den blir litt for frisk i møte med reinsdyrtartaren. Her er det små klatter med ramsløkmajones som er for mild. Også sausen av

svart hvitløk

forsvinner. Jeg elsker derimot de små, syltede sennepsfrøene som dukker opp mellom lagene av mørt kjøtt. Også puffet bokhvete gir fin knas til retten.

Ved siden av tartaren kommer en av de beste pommes frites-serveringene jeg har fått på lenge. Det ser ut som om de har 3D-printet perfekte fries. De er helt rette og lange, supersprø og salte.

Den neste vinen hopper ut av glasset. Eric Louis Sancerre 2022 dufter av stikkelsbær og appelsinskall. I munnen har den en deilig syrlighet. Vi får en liten skål med biter av grønn og hvit asparges fra Tyskland. De er så vidt varmebehandlet. Bitene bader i en luftig hollandaise og er toppet med knasende, smørstekte brødsmuler.

Retten, i all sin enkelhet, blir kveldens høydepunkt.

Et ungt par har satt seg ved siden av oss. Det ser ut som de har noe å feire. Eller kanskje er de bare glad for at det er sol.

De bestiller musserende vin og leser menyen. Skal vi ta østers, spør den ene. Jeg har aldri spist det, sier den andre. Ikke jeg heller, sier den første.

Da er det så bra at servitøren gjerne gir dem en liten innføring i hvordan østers skal spises. Situasjonen fanger egentlig det som er bra med Apostrophe: deilig mat, hyggelig service, et sted du kan feire noe stort, eller bare markere at det er tirsdag.

Men ikke alt er fryd og gammen.

Jeg begynner å forstå hvorfor de tar 795 kroner for syv retter, en pris som dessverre kan defineres som lav for en så stor meny.

Hovedretten er en bitte liten porsjon fransk biffgryte med potetmos. Det er en litt tung rett på denne sommerdagen. Vi ser lengtende bort på østersparet som spiser entrecôte fra à la carte-menyen.

Vi har dog fått en herlig Merlot, en Beynat Abracadabra 2023 til 3,5 ganger polpris. Den er mørk og saftig, smaker av mørke bær og fungerer bra til den tomatiserte sausen.

Dessverre føles det som om de hverken har lagt nok tid eller kjærlighet i gryten. Jeg forventer noe mer spennende fra en smaksmeny. De kan eventuelt droppe syvretteren og la gjestene velge fra à la carte-menyen.

Heller ikke desserten er veldig spennende. Vi får en god jordbærsorbet. Den har en intens jordbærsmak og oppå er det skiver av ferske, litt syrlige jordbær og noen pikekyss. De avslutter ikke akkurat showet med et pang.

Hvorfor tilby en slik syvrettersmeny hvis det betyr at man får kjipere mat enn det som ellers står i menyen? Skal det fungere som et billig alternativ?

Jeg tror ikke det, men det føles altså sånn. Uansett, Apostrophe kan hvis de vil. Det viser første delen av måltidet.