Mye mat for pengene på Mucho Mas

To venner fra suburbia samles på Løkka for å kjenne på folkelivet. Mucho Mas har nå ligget der i over 20 år. Det er godt gjort i en by hvor det hippe og nye ofte blir glemt og forlatt.

– Dette var det kuleste stedet man kunne henge på tidlig 2000-tall, sier spisevennen.

Nå er det slukt av en «berm av vanlige folk», spøker han. Poenget er at det oppleves mer kommerst. De har klart å presse imponerende mange inn, men har også en herlig uteservering, hvor det går an å breie seg.

Vi starter med nachochips og guacamole mens vi inspiserer menyen. Chipsen mangler både smak og tekstur. Det er bare så vidt den klarer vekten av den glatte guacamolen.

Servitørene er kjapt innom, tar drikkebestilling og guider oss gjennom matutvalget. Behjelpelig advarer han også om at vi bestiller for mye mat. Vi følger hans råd og skalerer ned.

Bestillingen blir tre typer «street taco» og én type quesadilla. Tacoene kommer to og to. Her er det lite som minner om gatemat. Lefsene er store og godt fylte. Mye mat for rundt 190 kroner, som de fleste av dem ligger på.

Kjøttet i kyllingversjonen er saftig og digg. Den mexicanske ketchupen og det stekte fyllet av løk og paprika gir et slafsete resultat. Vi savner noe ferskt.

– Det jeg liker med mexicansk, er kombinasjonen av det syndige og det friske. Her er det ingenting friskt.

Riktignok har de strødd ørlite grann rødløk og tre korianderblader på toppen, men de forsvinner fort.

Resten av maten kommer også på bordet. Vi ser allerede nå at vi kommer til å trenge en doggybag. Det er et fjell av mat.

Blomkåltacoen har nøyaktig det samme tilbehøret som kyllingen, blomkålen smaker vandig. Det er for lite smaksvariasjon.

Bifftacoen er nedlesset med stekt ost. Kanskje deilig dagen derpå, men for oss blir det for mye av det gode. Kjøttet i seg selv er godt behandlet, men det mangler en dypere kraftsmak. Det samme gjelder kraften den er servert med – denne mangler dybde.

Quesadillaen er som man forventer. Den har en god stekeskorpe, og ingrediensene er fint smeltet inni. Likevel blir den litt kjedelig, og serveringen med rømme føles litt billig. Likevel er det igjen en god pris for mye mat: 189 kroner.

Til maten drikker vi Corona og Spiked lemonade med mescal, som er deilig og syrlig. Tropical mule er servert med en hel ananasskive som kjennes ut som den kommer fra en hermetikkboks.

Mucho Mas er ikke lenger hipt, slikt spisevennen min husker det, noe det virker som om de heller ikke prøver å være. Her får du store porsjoner til en billig penge, men smakene på de ulike rettene ligner hverandre. Det er ikke her du får åpnet øynene for ny mexicansk kokkekunst.

Om de hadde lagt til noen flere friske ingredienser, ville vi nærmet oss en firer. Enn så lenge blir dette en for tung og kjedelig opplevelse. Stedet virker som om det har grodd fast der oppe i Thorvald Meyers gate, så vi kommer nok tilbake for å sjekke tilstanden.