Endelig er det liv i de flotte lokalene. Eller?

Så bra!

Nei, ikke maten, men at det flotte restaurantlokalet på Østbanehallen igjen er fylt med mat og drikke.

I mange år lå Fjøla her, men nivået den restauranten ble bare dårligere og dårligere. Etter siste besøk på deres uteservering på Jernbanetorget var konklusjonen vår at de fine lokalene fortjener bedre.

Nå er det japanske Yokoso som står for bespisningen. Det skal vise seg å bli en blandet fornøyelse.

De har satt sitt asiatiske preg på stedet. En stor, gyllen fisk henger fra taket. Her er lune farger og fine soneinndelinger, men det er småtrangt, og ikke alle plassene er like gode.

Vi får plass i selve Østbanehallen, utenfor restauranten, hvor kuldegradene dessverre gjør at vi må sitte med jakkene på.

Servitøren kommer med et nettbrett hvor vi kan bestille mat og drikke. Vi skroller mellom små deleretter, poke bowls, sandwicher, ramen, sushi og retter fra grillen.

Nettbrettet har også knapper hvor man kan ringe på servitør eller en sommelier om du har spørsmål om vin. Artig grep – hvis noen bare hadde kommet når vi trykket.

Og apropos vin: Deres 50° Rheingau Riesling Trocken i 2020-årgang kostet 180 kroner da den var tilgjengelig på Vinmonopolet. På Yokoso tar de 995 kroner for samme flaske. Det betyr at de har ganget prisen med over 5,5. Det er tullete dyrt.

Vinen passer fint til makirullene som kommer etter kun ti minutters ventetid. Den beste er varianten er med pent modnet avokado og jalapenomajones på toppen. Passe sterkt og greit priset til 165 kroner.

Spicy laks- og kveitetartar er overstrødd med gressløk, men er ikke like god. En for stor agurkbit i midten ødelegger litt for smaksinntrykket, og det er lite smak på fisken.

Yokoso åpnet først en avdeling på Aker brygge, før Østbanehallen ble restaurant nummer to. En reell konkurrent til dårlige Yo! Sushi få meter unna, men nivået er ikke veldig mye høyere.

Det demonstrerer de med popcornkylling. Frityren rundt kyllingen er seig og for søtladen. Kyllingen er tørr og nesten helt kald. 175 kroner for dette er et ran.

Heldigvis hever de nivået utover i måltidet. Wagyuslideren er nokså vellykket. Comté-osten er pent smeltet og kjøttet er stekt hardt på utsiden og er rødt og saftig i midten.

Her kan vi innvende at brødet burde vært grillet hakket mer. Det blir også noe salttungt, og den litt kvalmende smaken fra trøffelaiolien kan gjerne justeres ned.

Den andre retten fra grillen er kveldens beste. Lammekarré. Kjøttet er for kaldt, men det er saftig og mørt og har en fin umamismak. De tre små bitene er stivt priset til 325 kroner. Det eneste som følger med er en søtlig barbecuesaus med noe røkt preg.

På nettbrettet er det foreslått tilbehør, og vi velger en agurk- og koriandersalat. Den er frisk og sprø, men også her er prisen stiv. 95 kroner for en kvart agurk med korianderblader.

Vi avslutter den kalde kvelden innendørs med å dele en sjokolademousse. Den er veldig tung, men det hjelper med tilbehøret bestående av søtlig og nøttaktig kokos-is og syrlig, frisk og velduftende pasjonsfrukt.

Yokoso er et hyggelig spisested hvor du får maten raskt, men kvaliteten står ikke i stil til lokalet. Og prisene er for høye.

For å få betalt regningen prøver vi til slutt å trykke på knappen som skal sette oss i kontakt med en servitør. Etter ti minutter kommer det hjelp ...