Aktuelt
– Bygdøy allé er ikke lenger hva det var
Malene (22) har alltid klar legitimasjonen: – Det er godt å bli spurt. Jeg er jo glad det ser ut som jeg er under 25 når jeg faktisk er det.
Blir du ikke «legga» lenger?
Dette avgjør om de spør deg.
Det skjedde over natten.
Brisne og mette etter en overraskelsesmiddag på 30-årsdagen, var vennegjengen på vei inn på et av Oslos vannhull.
For første gang på 12 år var det knyttet spenning til det å vise legitimasjon til dørvakten (kleint, men sant). Kanskje få en gratulasjon?
Eller aller helst et «er du så gammel?».
Nope.
«Dere trenger ikke å vise leg», sa mannen i døren.
...
Kan du føle smerten?
En jentegreie
Benjamin (29) setter flasken på båndet. Kommer den ansatte til å sjekke ID-en hans?
Som regel blir han ikke spurt, men det blir han i dag.
– Jeg har sluttet å vise leg sånn by default, sier han.
Gjør det ikke litt vondt den dagen ingen lenger spør hvor gammel du er når du skal inn på utesteder eller kjøpe alkohol?
– Hvorfor skal jeg bli fornærmet? Jeg har egentlig aldri tenkt på hvordan jeg ser ut sånn aldersmessig, sier Benjamin.
Er det en jentegreie, da?
Adrian (22) hadde ikke blitt fornærmet om han ikke ble spurt.
Ylva (23) og Sunna (23) viste legitimasjon uoppfordret: – Her blir vi legga uansett.
– Det er litt teit å si kanskje, men det er litt stas å vise leg, sier Ada (22).
Trendy å være ung
– Mye av den ungdommelige markedsføringen er rettet mot kvinner, sier psykolog Maria Abrahamsen som står bak @psyktdeg i sosiale medier.
Hun mistenker at det er mindre smertefullt for menn ikke å bli spurt.
– Jeg tror også det kan handle om fertilitet. Menn er fertile hele livet, mens kvinner må forholde seg til et fertilitetsvindu. I større grad enn menn velger de seg en eldre partner, sier Abrahamsen.
Det er om å gjøre å være ung lengst mulig. At det kan gjøre vondt å slutte å måtte vise legitimasjon, kan oppleves som en overgangsfase som man ikke er forberedt på.
– Det er det første tegnet på at du beveger deg inn i en del av livet som kulturen ikke idealiserer, fortsetter Abrahamsen.
Kosmetisk kirurgi. Botox. Den biologiske klokken. Økende helseangst. Ofte snakker vi ganske negativt om det å bli eldre.
– I noen kulturer ser man på alderdom som visdom. Vi vet jo at flere blir mer tilfredse og får bedre selvfølelse når de blir eldre. Den tryggheten og erfaringen glemmer vi å snakke om, sier Abrahamsen.
Spør hver fjerde kunde om ID
De som vet de ser unge ut står ofte klare med ID, forteller nestleder Sissel Sandvold ved Vinmonopolet på Grünerløkka.
Det er ikke nødvendigvis lett å se forskjell på en 24-åring og en 32-åring. Og det er ikke blitt lettere med tiden.
– Jeg synes mange er blitt veldig flinke til å sminke seg og kle seg, uansett alder. Det som gjør det ekstra utfordrende i dag er at mange av de yngre har fikset på utseendet sitt, ler hun.
Nestleder Sissel Sandvold og butikksjef Kim Reinholdtsen ved Vinmonopolet Grünerløkka. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten
På Polet på Løkka er det stor pågang av unge mennesker. Dette er det Polet i landet som sjekker legitimasjon oftest. De spør mer enn hver fjerde kunde. I fjor sjekket de 234.699 personer.
Her er de fleste så vant til å bli legga at de snur i døren om de kommer på at de har glemt ID.
Spesielt én aldersgruppe kan reagere når de må vise ID: 18-åringene.
– De sender et skuffet blikk som sier «du ser vel at jeg er 18?», sier Sandvold.
Dette ser de etter
Å peke på akkurat hva som avgjør om du blir spurt om legitimasjon eller ikke, er vanskelig, mener de ansatte.
Det dreier seg om en helhetsvurdering der de blant annet ser etter:
- Ansikt og hender: Rynker og elastisitet i huden. Grått hår.
- Holdning og kroppsspråk: Ser du nervøs ut? Flakker du med blikket? Roter du med varene, mobilen eller vesken?
- Hva du kjøper: Søt riesling til 100 kroner? Bare å finne frem leg!
– Vi har en regel om at hvis vi er i tvil i ett sekund, så er det ikke tvil. Da spør vi bare, sier butikksjef Kim Reinholdtsen.
Så de gangene du ikke blir spurt, er de altså ikke i tvil om at du er gammel nok.
Au.
– Vi gjør et siste forsøk. Kan alderen på den som sitter i kassen ha betydning?
– Statistisk sett nei, svarer Reinholdtsen kontant.
Gå til Vink-forsiden
Følg Vink på sosiale medier
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.