Det tar tid å treffe på seriefronten. Viaplay har gjort mye rart siden de etablerte seg med nordisk drama. Med «Pørni» traff de blink. Serien med Henriette Steenstrup som alenemor og barnevernspedagog ble en snakkis og suksess. Den første sesongen står igjen som 2021s beste norske serie.
Allerede ni måneder etter premieren er Steenstrup & co. klar med sesong 2. Viaplay kan sprette champagnen mens Pørni selv heller nedpå rødvin fra sin nye nabo. Serien fortsetter som en triumfferd for alle involverte.
Henriette Steenstrups eksmann Finn har skrevet boken «Far faller». Den handler om forholdet til familien, og spiller en viktig rolle i sesong 2 av «Pørni». Foto: Viaplay
Utleverer familien i roman
Pernille Middelthon – mest kjent som Pørni – bor fremdeles med ungene Hanna og Sigrid på Nordberg. Nytt av sesongen er at Odd-Magnus Williamson er nabo og spansklærer, og barnefar Finn er på vei hjem fra København. Han har skrevet en roman pompøst kalt «Far faller».
Finn sier han vil bruke mer tid med døtrene, men egentlig vil han sprade rundt på landets litteraturscener for å promovere sitt nye verk. Pørni nekter først å lese boken, men seeren skjønner at boken er en familieutlevering av knausgårdske proporsjoner.
Samtidig vil Pørni stable forholdet til Bjørnar på beina, mens jobben byr på mye drama. Hun havner i rasismedebatt. Forsømte unger brennemerkes. Pørni får regelrett juling i en av seriens første scener. Det er hard kost i Pørnis arbeidsdag, og hjemme blåser det også opp til storm.
Odd-Magnus Williamson dukker opp som Pørnis nabo i sesong 2. Han er spansklærer og vinimportør. Foto: Viaplay
Dagligdags alvor møter sitcom-humor
Første sesong av Pørni var en sjarmbuffet. Det er imponerende at serieskaper Steenstrup klarer å beholde alle de gode ingrediensene og legge til noen spennende nyheter. Det som hever «Pørni» over det meste av komisk norsk drama, er hvordan serien dyrker lettbent situasjonskomikk samtidig som den røsker i følelsene.
Den lar oss flire av den overfølsomme unge sosionomen som ser rasisme i hvert ansikt, men forteller også noe viktig om neste generasjons holdninger. Vi får le av Hannas nyervervede svenske venninne, før forholdet sier oss noe fint om venner og familie. Den kronisk udugelige Finn blir stadig mer en narsissistisk narr, men ender i en posisjon hvor han kan få bidra.
Det må Pørni tillate ham. Dermed får vi se hvordan den overarbeidede, stressede moren må senke egne skuldre for at andre skal få det fint. Slik fortsetter serien med å lekende lett bygge det rammeste dagligdagse alvor på et fundament av bunnsolid sitcom-humor.
Henriette Steenstrups Pørni får juling på jobben i sesong 2. «Pørni» leverer like mye blodig alvor som lettbent situasjonshumor. Foto: Viaplay
Pørnis avdøde søster får en ny rolle i sesong 2 av «Pørni». Her besøker familien graven hennes. Serien blander fremdeles dagligdags alvor med situasjonskomikk til stor suksess. Foto: Viaplay
Spenning og fremdrift
Serien tar også noen tydelige valg som skyver den videre. Pørnis avdøde søster får et slags farvel når mobiltelefonen begraves, men via Finns utleverende roman får hun en ny rolle. Den viktigste driveren er jo nettopp romanen Finn har skrevet.
Som en Hitchcocks MacGuffin eller kofferten i «Pulp fiction» er romanen mye til stede, men vi får aldri helt vite hva som stå der eller hvem som har lest boken. Dramaet romanen skaper, er det viktigste – ikke boken i seg selv. Det gir serien spenning og fremdrift.
Det viser også at Steenstrup har et kreativt overskudd som fores inn i serien. La oss håpe det fortsetter å riste rastløst i dramapennen hennes, så vi får nye doser «Pørni» et par ganger i året fremover.
