Roze gastro er en lovende nykommer på Bislett

Døren til den nye nabolagsrestauranten på Bislett står åpen. Og godt er det, for her ramler det inn folk hele kvelden. Det kan virke som om Bislett-folket har fått akkurat det de har savnet.

Roze gastro åpnet i midten av august og drives av tidligere Noma-kokk Leopold Roze.

– Jeg vil gi folk gode matopplevelser uten at det koster skjorta, har Roze tidligere sagt til Vink.

Et splitter nytt sted må feires med champagne.

– Vi har bare crémant, sier servitøren vår.

Greit nok, men det viser seg senere at de faktisk har en del champagne. Disse selges muligens bare på flaske, men det er merkelig at vi ikke blir spurt om vi ønsker det når vi eksplisitt ber om champagne.

Servicen er ikke helt på plass. Flere ganger sitter vi med tomme glass, nabobordene får maten før oss, selv om vi var der først. Dette er rusk jeg regner med vil gå seg til.

På Roze gastro kan man velge mellom en hel smaksmeny bestående av seks retter eller plukke enkeltretter fra en à la carte-meny. Enkeltrettene er rimelig priset. Her er småretter til under 100 kroner og hovedretter som ligger rundt 200 kroner.

Vi har bestilt smaksmenyen til 795 kroner. Det er en betydelig sum, så vi forventer å få seks av husets beste retter.

Denne kvelden ender vi imidlertid opp med å se lengtende bort på nabobordet. De har valgt enkeltretter og koser seg med det som allerede er blitt en snakkis i Mat-Oslo: andepaien.

Noen har fått seg yakitorigrill og er ikke redd for å bruke den! Eller er det akkurat det de er? De to første rettene har ingredienser som skal være grillet på denne japanske kullgrillen, men det er umulig å smake.

Første rett består av grillet surdeigsbrød toppet med blåskjell. Visuelt er det en imponerende presentasjon. En fin åpningsrett som kan nytes i én munnfull. Dessverre forsvinner smaken av blåskjell. I stedet dominerer brød, smør og remulade. Remuladen er imidlertid frisk, med deilige, sprø biter av nepe som gir en behagelig kontrast.

Så får vi en nydelig og frisk skål Hanasand-tomater, solbær og (så vidt) yakitorigrillet squash i en syrlig og klar saus. Den anispregede sausen harmonerer nydelig med de søte tomatene. Riktignok har noen av tomatene mistet fastheten sin, og squashen tilfører ikke noe mer enn sprø konsistens. Likevel er det alt i alt en frisk og smakfull start.

Nå har det fargerike lokalet fylt seg opp. Vennegjenger sitter rundt runde marmorbord, og kjærestepar skåler i flere hjørner av den L-formede restauranten. Her er det lunt, men samtidig moderne med ferskenfargede vegger og en stor, grå bar rett foran inngangen.

Det viser seg at én av de seks rettene vi skal få, er brød. Litt skuffende at de teller det som en hel rett, men til gjengjeld er det klasse over både brødet og smøret.

Det er et rundt potetbrød, med hard, nesten brent skorpe. Kjernen er saftig og luftig. Ved siden av har vi fått en liten skål med sjøkrepssmør. Gi meg en halvkilo av dette smøret!

Så får vi noen små biter steinbit som er bakt til perfeksjon i estragonsmør. Fisken serveres med biter av nepe. Smørsausen under er fyldig, med tydelig syrepreg. Derfor blir det litt i overkant syrlig når også flere preserverte stikkelsbær svømmer rundt i sausen.

Den siste salte retten er andebryst. Jeg har fått mørere and før, men dette er fortsatt bra gjennomført. Den lett metalliske smaken av anden blir perfekt balansert med en sjy laget på eple og honning. Tilbehøret av stekte kantareller og østerssopp er også nydelig. Noen biter er godt stekt, andre mindre, noe som gir en deilig variasjon i konsistens og smak.

Vi er i en gammel bygård på Bislett, og det merker man på akustikken. Den er ikke for sarte ører. Hodet er litt kokt, men vi har et høydepunkt foran oss.

Kveldens dessert er marengs, is på brunet smør og rips. Ganske enkelt, ikke spesielt spennende. Vi har hørt rykter om at de har en pekan-terte som «må prøves». Servitøren vår sier at det vil koste en hundrelapp ekstra å bytte dessert.

Vi rynker først litt på nesen, men så snart den blir servert, forstår vi hvorfor.

En vakker, rund pekan-terte er toppet med et stort stykke av fløteosten Brillat Savarin. Kjøkkensjefen serverer selv denne retten og heller en sjenerøs mengde lønnesirup over. Det er en genial dessert som gir deg både ost og kake i én og samme rett.

Roze gastro er en helt ny restaurant. Nå kjemper de om å være oslofolkets førstevalg når de skal ut og kose seg. Da synes jeg det er overraskende at de ikke velger å gå høyere ut. Markere territorium. De har allerede flere snakkis-retter, men disse får ikke skinne på husets smaksmeny.

Kanskje burde nabolagsrestauranten droppe seks passe gode retter til nesten 800 kroner og heller kjøre på med enkeltretter som blåser deg av banen. For de har vist at de kan hvis de vil.