Derfor putter de brus i ølen

Bord over hele hovedstaden er fylt med gyllenbrune, brusende glass på de mange uteserveringene. Når solen først er her, går tappekranene i et bankende kjør.

Men blant de mange ølglassene, er det stadig flere mer forfriskende, gule glass å få øyet på.

De inneholder shandy.

Ideen kan kanskje minne litt om barndommens «mikkemus-brus». I enhver barnebursdag blander man de ulike variantene av brus som finnes tilgjengelig. For andre er det noe langt mer elegant over den tradisjonsrike drikken.

En shandy er enkelt og greit en blanding av øl og sitronbrus eller ingefærøl. Andelen øl er gjerne litt høyere enn andelen brus.

Selv om den ikke står på menyen, går det en del shandy på Bar Tomo på Grünerløkka. Her serveres den med sitronbrus og sitronsyre.

Varmen er en av grunnene til at man går for shandy. En annen grunn har å gjøre med

NoLo-trenden

. Flere unge tyr til drikker med lavere alkoholprosent. Bartender og artist Åsmund Halleraker på Bar Tomo er selv glad i drikken.

– Når jeg har besøk av kompiser mens jeg jobber i baren, liker de å bli servert masse shandy. De sitter jo ofte der i syv timer, da er det lurt å porsjonere det litt ut, forteller Halleraker.

Shandy er alt annet enn nytt. Originalt ble den servert i England på tidlig 1800-tall med øl og ingefærøl. Den var blant annet en av Charles Dickens’ favoritter og visstnok en favoritt blant forfengelige «ladies who lunch», skriver Condé Nast Traveller.

Et lite århundre senere oppsto det en lignende drikk i Tyskland. Nemlig det man i dag kaller radler.

De to forveksles ofte. For mange er grensene uklare, men det finnes et klart skille. Shandy er strengt tatt smakssatt med alkoholfri sitronbrus eller ingefærøl. I radler kan man blande inn flere ulike varianter av brus.

De siste årene har merkevarer som Clausthaler, Munkholm, Hansa og Klokk & Co introdusert en rekke ulike radler-smaker i norske dagligvarebutikker, både med og uten alkohol.

I tillegg er opphavshistorien til radler ganske annerledes. Radler betyr nemlig syklist på tysk.

Drikken oppsto på et lokalt vannhull utenfor München på 1920-tallet. Det er Franz Xaver Kugler som ifølge legenden er kreditert «oppfinnelsen».

Ideen var å spe ut ølet med fruktjuice han hadde til overs. Ikke bare sparte han øl på det, han kunne også slukke tørsten til de mange syklistene fra byen – uten at de endte i grøften på vei hjem.

Oppfinnelsen er tross alt ganske banal. Det gjør at den kommer i veldig mange varianter og med vel så mange navn.

I Frankrike, Sveits og Nord-Italia brukes ofte navnet panaché, mens i Spania kan den gå under navnet clara eller simpelthen cerveza con limón.

Flere steder i Oslo opererer også med sine egne varianter. Der mange går for Sprite, ser andre seg for gode for den løsningen.

– Det smaker mye bedre med litt IPA, sitronsaft og sukkerlake i stedet for Sprite, svarer Sjur Brügger Svensen på Torshov-baren Bruun Larsen.

Det gjør den mer fyldig, ifølge bartenderen.

– Det er veldig godt, spesielt på en varm sommerdag!