Rørende og hysterisk morsom serie om folk som dør

Historier om begravelsesbyrå er ikke den største undersjangeren i drama. Det er like fullt en levende del av serieverden. Six Feet Under om Fisher & Sons var flaggskipet.

Norske Post Mortem: Ingen dør på Skarnes gjorde sin vampyrvariant av arbeidsplassen. Nå har Adult Swim laget en animert komedie om kisteselgere i Florida.

Teenage Euthanasia er lagt til begravelsesbyrået Tender Endings. Vi befinner oss i innlands-Florida. Familien Fantasy består av Grandma Baba og hennes barn Uncle Pete og Trophy. Trophy stakk av hjemmefra etter hun ble tenåringsmor til Annie. Annie er kallenavnet, egentlig heter datteren Euthanasia fordi moren hadde det så grusomt da hun ble mor.

Trophy stakk av etter hun fikk Annie. Nå er hun tilbake hos familien og Tender Endings. Faktisk er hun levert tilbake som død, men Grandma Babas balsameringsvæsker i miks med datteren Annies tårer vekker henne til live igjen! Trophy bestemmer seg for å nok en gang forsøke seg på morsrollen.

Dette er altså den typen serie. Det meste kan skje. Teenage Euthanasia gjør det smart fra første episode. Da sender de Fantasy-familien rett på en begravelsesmesse. Der brettes den ene bisarre karakteren etter den andre ut. Uncle Pete lurer seg ned i en kiste som er så lufttett at han får psykedelisk rus. Annie forelsker seg i en sønn av en annen begravelsesfamilie. Trophy treffer sin nemesis fra tenårene.

På kort tid etablerer Teenage Euthanasia at serien skal fortelle grove historier. Det betyr varme lik. Sex. Kjærlighet. Kroppsvæsker. Bitter strid. Ikke hver for seg, selvsagt. Alle nevnte bestanddeler mikses for maks upassende resultat.

Det er riktig så fornøyelig, men krever at man henger med i svingene når vitsene flyr som likfluer rundt i rommet.

Om Teenage Euthanasia fremstår som en bisarr humorserie om animerte karakterer, er det fordi den er det. Samtidig bruker forfatter Alissa Nutting miljøet til å fortelle underholdende og fine historier. Når Teenage Euthanasia er lagt til et miljø som heier på døden, kan serien lett behandle tabuer på en kjappere måte enn alle andre serier.

Depresjon, selvmord og livstrøtthet får plass midt på scenen. Samtidig kommer riktig så fine kjærlighetshistorier mellom de unge arvingene til begravelsesbyråene. Viktigst av alt er likevel Annies nye forhold til moren.

Hvordan vokser en tenåring opp med en mor som plutselig har bestemt seg for å ta det ansvaret hun aldri har tatt? I et morsomt kaos av vaginabiller, lik-smørbrød og syngende pedoer har Teenage Euthanasia en god mor-datter historie å by på. Miksen av kalde vitser og varm handling sender tankene til så vel Rick & Morty som Futurama.

Seriens største utfordring er at den forsøker å etablere alt med en gang. Dermed spriker de første episodene litt hit og dit, men Nutty og co-skaper Alison Levy mister aldri fokus.

Teenage Euthanasia er blitt noe så fint som en rørende og hysterisk morsom serie om folk som dør.