Hva er det med veganere som får folk til å reagere?

«Pirkete», «pertentlig» og «påpasselig». Harald Eia nøler ikke med å sette etiketter på veganere i en ganske fersk episode av «Tore og Haralds podkast».

Han spør: Hvorfor er veganere så upopulære? Og han er ikke alene om å lure.

Tidligere i år skrev danske Weekendavisen at veganere er blant de mest forhatte minoritetene, kun slått av én gruppe: rusavhengige.

Hva er det med veganere som får folk til å reagere?

Veganeren Eia refererer til i podkasten, er ingen ringere enn sjefen for Norsk vegansamfunn, Steffen Tretvoll Althan.

Som Norges veganer-guru tar han jobben sin på alvor – med både pekefinger og pirk, forklarer Althan.

– Jeg skjønner godt at Eia ikke er alene om å synes jeg kan være litt vanskelig å like, sier han.

Althan er skuffet over at Eia har analysert seg frem til at veganere muligens har Norges dårligste rykte.

– Eia er sosiolog, jeg er sikker på at han klarer å se at årsakene er mer komplekse enn at enkelte veganere kan fremstå pirkete på TV.

Heidi Røneid, sjakk-kommentator, grunnlegger av Oslo Vegetarfestival og mangeårig veganer, er helt enig.

– Folk som føler sterkt mot veganere, bør kanskje spørre seg selv hvorfor, sier hun.

– Det er én ting å mislike en enkeltperson, men når man begynner å mislike hele grupper bare på grunn av livssynet deres, går det ut over et inkluderende samfunn.

– Kom igjen, det er jo et faktum at veganere er upopulære, slår Eia fast overfor Vink.

Ifølge ham skulle man tro at veganere, med sitt engasjement for dyr og miljø, ville bli «hyllet som helter».

Eia peker på undersøkelser fra flere land som viser noe helt annet: Mange oppfatter dem som usympatiske, selv om de har gode intensjoner.

Hypotesen hans? At veganere får oss til å føle oss som dårlige mennesker.

Og hvorfor det?

Jo, Eia mener det handler om at de «nekter å spise fra samme bolle som alle andre».

– Vi mennesker blir rørt når vi er en del av et fellesskap. Vi deler følelser, omsorg og kjærlighet når vi spiser, tar en kaffe eller deler en øl, sier han og legger til:

– Men med veganere er det ofte annerledes. Det blir som å pent si« nei takk» til å synge nasjonalsangen på 17. mai fordi du egentlig ikke liker å synge.

Veganer-gjengen i Norge er slett ikke liten.

I 2022 oppga rundt 11 prosent av nordmenn at de var enten vegetarianere eller veganere. 2 av 10 sa de ønsket å spise mindre kjøtt, ifølge Orklas bærekraftsbarometer.

Men ifølge Ipsos-undersøkelsen «Norske spisefakta 2024» er nordmenn nå mindre skeptiske til kjøtt enn for noen år siden, selv om salgstallene for rødt kjøtt fortsetter å synke.

Samtidig som flere har gått over til plantebasert kosthold, ser det ut til at misnøyen mot dem vokser, ifølge den danske avisen. De lister opp undersøkelser som peker mot at veganere ikke akkurat er folkefavoritter.

Knut Ivar Karevold er leder Institutt for klimapsykologi. Han forklarer at latterliggjøringen av veganere handler om et klassisk topartssamarbeid.

– Her har vi har to lettkrenkede grupper som sliter med kritikk: veganere og kjøttspisere, sier Karevold.

Han har lenge jobbet for å fremme bærekraftige og sunne spisevaner. Karevold sier de skarpe frontene mellom veganere og kjøttspisere ikke gagner noen. Det han egentlig vil se, er mer nysgjerrighet og åpenhet for ulike matkulturer.

– Den ene gruppen – veganere – blir provoserte når de ikke finner mat som passer dem i jobbkantinen. Den andre gruppen – kjøttspisere – mener de blir underernært av å ikke spise kjøtt, sier Karevold.

– Mange oppfatter veganere som, vel, litt kjedelige eller humorløse?

– Dette er en sosial stereotypi, sier han og legger til:

– Noen veganere kan være slik, men mange er absolutt ikke det.