Det er omtrent 1245 barer i Oslo. Thomas skal drikke øl på alle sammen.

Det er omtrent 1245 barer i Oslo. Thomas skal drikke øl på alle sammen.

Vi ble med på en bar til bar-runde som trolig er ferdig om fire-fem år.

Det er tidlig fredag ettermiddag. Solen stråler endelig, folk er ferdige med første arbeidsuke etter ferien. På Abelone Bar og kjøkken sitter det en gjeng som på ingen måte skal koble av i kveld. Det ser ut som en helt vanlig fredagspils, men denne gjengen har et oppdrag.
Thomas Tran (30), bakmann og ølsjel, har som mål å drikke én øl på alle Oslos skjenkesteder. Totalt er det 1245 av dem. Når Vink møter ham, har han akkurat rundet 400 øl på 400 forskjellige steder.
Reisen dokumenterer han på instagramkontoen «@Hele_Oslos_pils». I kveld har han samlet venner for en bar til bar-runde. Slik får han unnagjort mange steder på én kveld.
I kveld skal vi innom ti steder. Som betyr ti øl. Og et jægershot.

Første stopp: Abelone Bar og Café

Reisen starter med en matbit.
– Det er viktig å spise godt før man begynner, forteller Tran. Han har også lagt inn en kebabpause etter stopp syv.
– Hva er det beste å spise?
– Burger, sier gjengen omtrent i kor.
– Noe med masse fett, legges det til.
Det bestilles åtte burgere med pommes frites og to porsjoner kyllingvinger. Og øl, selvfølgelig. Lyset dempes, og vi er i gang.
Ølsjelen Thomas Tran må ha seg en matbit før han begynner ferden. En ordentlig fet burger er det som skal til.
Ølsjelen Thomas Tran må ha seg en matbit før han begynner ferden. En ordentlig fet burger er det som skal til. Foto: Jan T. Espedal

Andre stopp: Thon Hotel Spektrum

Gode og mette etter burger, forflytter vi oss ti meter lenger ned i gaten, til Thon Hotel Spektrum. Hoteller inngår i listen over steder med skjenk. Vi skal innom flere av dem denne kvelden.
Det ville nok ikke falt inn den banale borger å gå inn i en hotellresepsjon for å bestille øl. Særlig ikke når det finnes flust av ekte barer i samme gate. Men Thomas er ikke som alle andre:
– Jeg klarer ikke la være å sette ting i system. Når jeg først gjør noe, må jeg gjøre det ordentlig, sier han.
Det handler nemlig ikke om å få så mange Instagram-følgere som mulig (han har i skrivende stund 734). Målet er heller ikke å finne Oslos beste bar. Det handler om å gjøre noe 100 prosent. Og han tror han vil bli den første til å gjøre det.
– Jeg har aldri hørt om noen som har klart å drikke på alle stedene i Oslo, sier Tran.
I skrikete omgivelser med svært lav lyd på anlegget fører Thomas an. Om å gjøre å få ned pilsen fortest mulig.
I skrikete omgivelser med svært lav lyd på anlegget fører Thomas an. Om å gjøre å få ned pilsen fortest mulig. Foto: Jan T. Espedal
Men tilbake til kveldens prosjekt.
Første Thon-resepsjon viser seg å skulle bli den fineste for kvelden. Det sier litt, for her er det spygule vegger, turkise velurstoler og rosa elefanter i tapetet. De har ikke en ordentlig bar, men vi får kjøpt ølflasker i resepsjonen. Resepsjonisten spør om vi skal på Findings.
– Det er anlegg her, bemerkes det. Hører du skikkelig godt etter kan man høre «Mr. Saxobeat» over anlegget.
– Man får litt feriefølelsen, bemerker en annen.
Jeg lukker øynene og prøver å se for meg Roma.

Tredje stopp: Thon Hotel Astoria.

Her stirrer resepsjonisten på oss i sjokk når vi ber om øl. Vi frykter at den må nytes stående i den lille resepsjonen, men en passe hyggelig bakgård redder oss. Her er ingen feriefølelse.
Bare Thomas kjente til ruten før oppmøte.
– Det har vært mye hemmelighold rundt denne kvelden, forteller en av veteranene.
– Det er for at folk skal gidde å møte opp, forsvarer Thomas seg. Kveldens steder er ikke akkurat «hot spots».
Men dette går for treigt. Thomas gjør et middels forsøk på en «tornado» i ølflasken og pisker gjengen av gårde.
Thomas demonstrerer hvor fort ølen burde renne ned i gapet.
Thomas demonstrerer hvor fort ølen burde renne ned i gapet. Foto: Jan T. Espedal

Fjerde stopp: Thon Hotel Panorama.

Stengt. ordentlig hadde ikke Thomas gjort forarbeidet.
Liten fartsdump: Hotel Panorama var stengt. Kanskje like greit.
Liten fartsdump: Hotel Panorama var stengt. Kanskje like greit. Foto: Jan T. Espedal

Faktisk fjerde stopp: Skyggesiden.

Gjengen puster lettet ut over å få en pause fra hotellobbyene. Uteserveringen på Skyggesiden i Rådhusgata byr på frisk luft og totalt fravær av turkis og spygul. Velurputer, dog. Det skåles for Olav Thon som fylte 100 i sommer. Gratulerer, kompis.
Thomas’ prosjekt startet i 2021. Som ekte IT-fyr har han ordnet alle 1245 stedene han skal besøke i et stort Excel-ark. Restauranter er inkludert, men ikke kantiner og teaterscener. Hele tiden må han oppdatere listen.
– Det åpner jo stadig nye steder. Er du redd for at dette blir et evighetsprosjekt?
– Jeg tror jeg jobber raskere enn Oslos uteliv, svarer han selvsikkert.
Han forventer å ha rundet utelivet om fire-fem år. Da skal han og kjæresten flytte ut av byen. Men for å klare det, må det jobbes. Vi beveger oss videre.
Vi skåler for Olav Thon på Skyggesiden.
Vi skåler for Olav Thon på Skyggesiden. Foto: Jan T. Espedal

Femte stopp: Tordenskiold.

Hotellplanen slår feil igjen. De solgte ikke øl i resepsjonen på Thon Hotel Cecil.
Tordenskiold ved Rådhuskaia blir vår brune redning.
– Det er rundt femte stopp at det begynner å bli bra, forteller sidemannen.
Noen på nabobordet spør om vi har fadderuke. En runde jæger-shots settes på bordet. Sidemannen hadde visst rett.
Gjengen må stå i kø for å komme inn i den bitte lille resepsjonen på Thon Hotel Astoria.
Gjengen må stå i kø for å komme inn i den bitte lille resepsjonen på Thon Hotel Astoria. Foto: Jan T. Espedal

Sjette stopp: Thon Hotel Slottsparken

– Vi er ikke bare på kule steder. Det er en del av gamet, forteller Adrian, en av Thomas’ faste følgesvenner.
Det viser seg på neste stopp. Thon Hotel Slottsparken dukker neppe opp på noen liste over Oslos beste ølbuler med det første. Også her blir vi spurt om vi skal på Findings. Det er kanskje et standardspørsmål blant resepsjonister denne helgen?
– Jeg har regnet på det og tror jeg kommer til å bruke 120.000 kroner på øl, forteller Thomas.
– Ikke mer? spør noen.
Normalt drikker han ikke så mye mer øl enn andre. I juli nådde han et bunnpunkt i statistikken, 17 øl.
– Jeg tenker at grensen går når jeg drar på pub-crawl alene. Da har det gått for langt, sier Thomas.
Foreløpig er gjengen trofast. Vi har til og med plukket opp et par stykker mellom stoppene. Utenfor skumrer det, og vi må videre. Vi begynner å nærme oss slutten.
Her er den planlagte ruten for kvelden. Alt gikk ikke helt etter planen.
Her er den planlagte ruten for kvelden. Alt gikk ikke helt etter planen. Foto: Jan T. Espedal

Syvende stopp: Café Europa

Thomas tar bilde av hver eneste øl han drikker på et nytt sted.
– Når Guinness World records kommer på besøk, er det viktig at jeg har dokumentasjonen i orden.
Glemmer han bildet, må han tilbake ved en senere anledning. Alle bildene skal ut på Insta-kontoen. Når promillen blir høy, hjelper de andre ham med å huske å ta bilder. De vil helst slippe å gjøre dette igjen.
Bånnski! Fremad marsj!

Åttende stopp: Bymad.

Lokalet er tomt og DJ-en spiller for bartenderen. Vi sørger for inntekter til baren og kjøper en runde. Folk er tregere i avtrekkeren nå. Thomas setter i gang et gruppepress en fadderuken verdig, og vi kommer oss videre. Nå er det bare å bite tennene sammen her.
Faste følgesvenner er med på bar crawl. Tro det eller ei, men det var ikke kleskode for deltagere.
Faste følgesvenner er med på bar crawl. Tro det eller ei, men det var ikke kleskode for deltagere. Foto: Jan T. Espedal

Niende stopp: Trappa bar.

Halleluja, snart i mål. Det begynner å skli ut fullstendig. Kebab diskuteres engasjert. På Trappa bar ved Tinghuset henger det partyeffekter (oppblåsbare dyr, diskokuler og blomstergirlandere) i taket mens musikkvideoer ruller over skjermen.
– Åååh, det er som på MTV!
Jeg går for å tømme blæren. På doen spilles det jungellyder i verdens mest sterile omgivelser. Når jeg kommer tilbake, har noen forsvunnet for å kjøpe kebab. Blant dem Thomas.
– Ikke tenk på det, vi møter dem på siste stopp, trøster Adrian meg.

Tiende stopp: Eilefs Landhandleri

«Lorry’s light» er måten noen beskriver kveldens målstrek. Det er ingen fulle politikere her, men noen folk i cowboyhatt holder stemningen oppe. EIlifs Landhandleri er kveldens eneste sted med dansegulv.
– Nå skal det danses! utbryter én.
– Uff, jeg må drikke litt mer først, svarer en annen.
Med det skiller jeg lag med gjengen. Jeg takker dem for reisen og setter ut i natten med frossenpizza for øye.
Hver øl ble fotografert. Om noen år kan Guinness World Records komme på besøk. Først må Thomas bare drikke 790 øl.
Gå til Vink-forsiden

Følg Vink på sosiale medier