Aquarie drukner

– Hvor lenge har vi vært her nå? En time? Kanskje på tide å få noe å drikke eller muligheten til å bestille noe mat, sier kjæresten og ser etter den ENE servitøren.

Det er ikke enkelt. Vi har fått bestilt bord på uteserveringen til Aquarie, men det viser seg å være en latterlig dårlig idé.

Fisk- og skalldyrrestauranten Aquarie åpnet dørene for to og et halvt år siden. Bak står Jonathan Uy Romano, mannen som jobbet som kokk på Alex sushi på Solli Plass.

Det intime lokalet i tre etasjer er fargerikt og innbydende, og siden sist besøk har de også fått en uteplass på øverste dekk. Den burde de kanskje stenge.

Fra klokken 19.30–21.00 skjer det nemlig fint lite i de kalde vindkastene. Det lille som hender er dette:

Den ene servitøren er ikke treg, men har to store problemer. Vedkommende husker ikke særlig godt og prioriterer noen bord fremfor andre.

Aquarie byr nemlig på østers, kaviar og champagne i store størrelser. Et sted man altså kan flashe litt penger og en del kjendiser frekventerer. Denne kvelden bruker servitøren tiden sin på det ene C-kjendisbordet. Noen gjester forlater uteserveringen etter null oppmerksomhet og vi ser tydeligvis ikke kule nok ut.

Aquarie har en seksretters tastingmeny til 1050 kroner, men her må vi konfrontere servitøren. Hvor lang tid vil de bruke på å få ut seks retter til oss, når vi allerede har vært her i halvannen time? Kanskje tretimers tid, svarer han, men er usikker.

I e-posten med bestillingen av bordet sto det at vi hadde bordet i to timer... Vi gidder ikke sitte her til langt på natt, kokken skal vel hjem, og bestiller noen småretter og sushi. Vi vil gjerne ha all maten samtidig. Er det håp i hengende snøre? Jo da. Etter nye 45 minutter.

Det er synd at de svikter totalt på servicen, for maten er nokså god. En av de aller beste er kamskjell. To store kamskjell er så vidt pannestekt og delt i skiver. De sødmerike muslingene bader i en nydelig currysaus med smak av litt kokos. Grillet pac choy gir milde peppertoner til retten og syrlig eple balanserer smakene pent.

En mye svakere servering er cevichen. Her drukner fiskesmaken i den syrerike sausen med lett sting fra noe chili, men det er kanskje like greit. Fiskebitene er småseige. Sprø gresskarkjerner og peppertoner fra tynne skiver reddik er fint tilbehør.

Vinden er kald og sur her på toppen av trappen, solen er forsvunnet, og de kunne godt ha pyntet mer og gjort uteplassen hyggeligere. Noen trepaller og pappemballasje pryder utsikten mot Kontraskjæret.

Heldigvis varmer neste rett. Gyozaen har fin stekeskorpe og er en smart rett å servere i den kjølige luften. De varme bitene er fylt med varm og saftig breiflabb. Gyozaen er omkranset av en nydelig smørsaus med duft av sitrongress, toner av ingefær og lett røkt preg. Soppen shimeji byr på en smak av skalldyr og er flott følge, men 215 kroner er likevel stivt for tre biter.

Vi bestiller også noe sushi og en fint priset flaske Winter Kloppberg Riesling GG 2022 fra Rheinhessen. En mineralsk og floral riesling med flott syre som står godt til maten.

Da blir også servicen bedre. Kanskje man trodde at vi ikke skulle legge igjen så mye penger i starten? Plutselig er vi bra nok for servitøren, som er kvikk med både makiruller og tempurasalat.

Fisken er av god kvalitet, men her blir det tydelig at kjøkkenet er for langt unna. Både de friterte bitene i tempurasalaten og tempura scampi mangler sprøhet. Myk, kald frityr er ikke like godt, men makirullen med flambert laks er vellykket. Her er pent modnet avokado, småspicy chilimajones og søt teriyakisaus.

Aquarie klarer ikke å håndtere en full restaurant inne og ute, og de bør snarest få inn flere hender.