Ramen med et «men»

Hrimnir stjal fort våre ramenelskende hjerter da de åpnet i krysset mellom Fredensborg og Vulkan i 2019.

Sist vi var innom der ble det karakteren fem og beskrivelser som «Den er dyp og utrolig rik på umami».

Nå har de åpnet en ny filial i Storgata. Lokalene er skikkelig store, i to etasjer, med eget chambre séparée og store vinduer mot Storgata og Bernt Ankers gate. Her skal mange mager mettes samtidig. I alle fall i teorien.

I praksis brukte de 45 minutter på servere oss maten etter bestilling, selv om bare en brøkdel av lokalene er fulle. Det er altfor lang tid når man er ute til lunsj. Noe av poenget med ramen er jo at man får maten raskt.

Menyen er kort og oversiktlig. Det setter vi pris på. Noen småretter som laksetartar, katsu sando og kimchi kan dessverre kun bestilles etter klokken 15. Forståelig nok, hvis de satser på et bli et populært lunsjsted for sentrumsfolket. Smårettene er nok mer relevante for folk som her for middag og har bedre tid.

Lunsjtilbudet består av er fire ramen som er beskrevet med flere japanske ord. Heldigvis er disse forklart i en slags ordliste bakerst i menyen.

Drikkemenyen er kort. De har en håndfull viner, men flere andre fristelser. Øl med yuzusake, syv forskjellige sake-varianter og flere sakebaserte drinker. Vi er her for lunsj og bestiller fra den alkoholfrie delen. Det blir en herlig japansk brus med fersken, alkoholfri Kirin og fermenterte godsaker fra Villbrygg.

Vi bestiller alle de fire ramenrettene på menyen. Alle med hver sine plusser og minuser.

«Spicy hasselnøtt tan tan men» er den eneste som serveres uten kraft. I stedet er det raust med en fyldig og fet saus laget av blant annet hasselnøtter. Sausen lever ikke opp til navnet. Den er ikke nevneverdig spicy, men vi kjenner en lett prikking på tungen. Det smaker og lukter av hasselnøtter, noen få skiver av syltet daikonreddik er eneste kilde til litt syrlighet.

Selv om sausen er smakfull, mangler retten balanse. Den blir noe tung og ensisid. Noen munnfuller av denne holder, man får fort lyst på noe annet.

Heller ikke spicy miso ramen leverer nok spice. Igjen er det snakk om en lett prikking på tungen. Kraften er mild, og vi savner mer dybde og smak av kyllingen den er kokt på. To tykke skiver braisert svineribbe med en sødmefull glaze er både møre og saftige. I hvert fall i den ene skålen. I den andre skålen er ribbestykkene et hakk for tørre.

Alle nudlene har god tyggemotstand. Vi slurper dem i oss mens vi lurer på om sirenene vi hører kommer fra hiphop på anlegget eller fra gaten utenfor. Blålys i fjeset bekrefter det siste.

For denne gaten har sine utfordringer. De siste årene har flere forsøkt å etablere seg her, uten hell. Kanskje en nedpå ramensjappe er løsningen?

Shoyu ramen blir en gledelig overraskelse. Kraften er kokt på sellerirot og er salt og umamirik. Det er mulig å bestille den med kylling eller sopp. Vi velger det siste og får masse sopp.

Kylling shoyu paitan ramen er toppet med biter av utrolig smakfull coonfitert kylling. Kjøttet er saftig og gjør nesten opp for en tam kraft. Stekte gojibær gir fin sødme, og de soyamarinerte eggene er perfekt smilende.

Hrimnirs nye filial kan bli en vinner for både lunsj og middag i sentrum, men de må få opp tempoet. Vi håper også de greier å trylle tilbake dybden i kraften slik vi husker den fra originalen på Fredensborg.