Michael Ray Vera Cruz Angeles: – Når Oslo er på sitt beste ... det er ingenting som slår det.

– Husk å skrive fullt navn. Hvis ikke blir mamma sur, sier Michael Ray Vera Cruz Angeles.

I byen er han best kjent som Mike. Mannen bak Mike’s Corner. Fotografen til Karpe. Som har eget produksjonsselskap. Og ny streetwear-sjappe. Vi møter ham på sistnevnte, The Never Ending i Torggata.

Fra vi går inn døren til intervjuet starter, ringer telefonen hans tre ganger.

– Ja, med all jobben blir det en del organisering som dette. Men det er veldig moro, og jeg har jo valgt å gjøre det selv.

Når han ikke er på farten, bor Mike på Grünerløkka med samboer og sønn. Der har han bodd siden 2010.

– Byen is my playground. Oslo er jo verdens beste by! Jeg har reist mye rundt på jobb og i privat sammenheng, men når Oslo er på sitt beste ... det er ingenting som slår det.

– Fordi i Oslo kan du være deg selv. Det blir mer og mer OK å være annerledes. Jeg dro på Michelin-restaurant i hettegenser, og ingen så rart på meg!

– Oi, jeg kjøper ikke mye klær. Jeg er glad i Acne i Øvre Slottsgate. Den er fin. Men jeg gjør mest window shopping.

– Markveien. Der har du Hunting Lodge, Acne Archive – og Dapper, rett rundt hjørnet.

– Altfor ofte. Jeg elsker å dele et måltid med folk. Og mat trenger man. Så det er min måte å kombinere alt på.

– Jeg er en enkel person. Det må være mye smak, og jeg elsker spicy. Szechuan Chengdu er godt. Mye Nam Fah på Vulkan, rett nummer syv. «Den berømte». Den må jo være berømt, for den er så sinnssykt god.

Retten han snakker om, er en woket svineribbe i søt og sterk saus.

– Og mye streetfood, så klart.

– Skal jeg spise kebab drar jeg kanskje til Dronningens Kebab, New Beirut eller Grytelokket. Jeg skjønner at det ikke er sånn skikkelig kebab «skal være», men det er norsk kebab. Og det er nostalgisk for meg.

Mike mimrer tilbake til oppveksten i Nittedal.

– Vi tok 301-bussen til Kirkeristen med en 50-lapp som holdt til brus og en kebab. Det er noen av de fineste minnene mine. Å sitte på en fortauskant med venner og spise kebab.

Han er glad i mat. Litt for glad i mat, ifølge ham selv. For tiden kan det være litt krevende.

– Det er digg å spise godt. Jeg tenker mye på det nå som det er Ramadan, og jeg ikke får spist.

Han ser på kompis/kollega Mathias Evensen som står bak kassa.

– Har jeg det? Jeg er glad i å henge med vennene mine, så jeg drar bare dit de drar. Det blir ofte Hammerhai, fordi det er rett ved siden av Mike’s Corner. Jeg er ikke så nøye på alkoholen. Har de mat der, er jeg glad.

– Moscow mule, Fernet og øl. Jeg har fått servert Cognac til 3500 kroner glasset, men det kan jeg ikke nok om til å sette pris på.

– Vel, jeg bruker den ikke, men jeg har mange venner som gjør det. Og jeg liker å henge med venner. Så jeg skjønner greia og konseptet.

Han kikker ut vinduet mot Torggata.

– Jeg liker betongen.