Fiasco lever – heldigvis – ikke opp til navnet

Fiasco har holdt stand i samme lokaler i 30 år, og Spisevennen skryter av å ha vært her siden stedet åpnet i 1989.

Vi har funnet en plass inne i det langsmale lokalet. Langs vinduet mot uteserveringen og inn mot høyre er det nemlig fullt av folk. Noen av dem er ute på tur, men det er uvisst om de skal ut i verden eller tar en øl etter endt reise.

– Slik er det ofte her, sier Spisevennen.

Burgermenyen står på en tavle rett innenfor døren. Utvalget består av seks ulike typer, samtlige til 138 kroner. Vanlige fries koster bare 38 kroner, mens søtpotetfries kommer på 54 kroner.

Denne ettermiddagen har vi med en ekstra gjest, som kommer utenbysfra, men som har vært på dette stedet mange ganger gjennom årene, både før og etter konserter i Spektrum. Han er vegetarianer og mener å ha spist seg igjennom de fleste av byens kjøttfrie burgeralternativer. Han har ennå ikke prøvd Fiascos egen variant, som heter I can’t believe it’s not meat.

Jeg har bestemt meg for å ta Hot green monster. Dette spiste jeg sist vi var her, for fem år siden. Den gang hadde rockepuben ved Galleri Oslo 25-årsjubileum. Nå kan de feire 30 år på samme sted – mye lenger enn det mange kafeer og rockebarer i Oslo har klart.

For noen er Fiasco mest kjent fra det beryktede Tom Waits-løpet, som begynte for 20 år siden som et slags svar på Grete Waitz-mosjonsløpet. Her prøvde man å drikke seg fra Gamlebyen frem til Fiasco. Spisevennen har selv deltatt i løpet, men nekter å svare på om han har klart å fullføre det.

Nå er også sistemann på plass, og jeg går i baren for å bestille. Her får jeg utdelt en brikke med bestillingsnummeret på, og så er det bare å sette seg ned med ølen og vente.

Mange har bestilt mat, så det tar sin tid.

Hot green monster er saftig med en fin, rosa kjerne og kommer med en het og velkrydret chilimiks, cheddarost, chipotlemajones og alfalfaspirer. I det hele tatt en god kombinasjon selv om kjøttsaften renner nedover fingrene.

Spisevennen har bestemt seg for burgeren med det rocka navnet Kick out the jams med bacon, cheddar og trøffelmajones.

– Dette kan jeg like, sier Spisevennen. – Hvis du ikke liker sylteagurk, er det bra at de har lagt den ved siden. Men de kunne godt ha levert ut bestikk, det blir endel søl av å spise en saftig burger med såpass mye godt tilbehør, sier han. Så plukker han opp en skive sylteagurk med fingrene før han tar et par store flak fra tørkerullen som står på bordet sammen med ketchup, sennep og andre sauser.

– Det trengs egentlig ikke mye ekstra på denne, mener han, men tar pliktskyldigst et par striper sennep på den ene delen av burgeren.

I can’t believe it’s not meat kommer med cheddar, tomat, løk, aioli og husets egen coleslaw. Denne varianten har ikke fullt så mye kliss, men vår gjest synes selve burgeren er litt for tørr i kanten.

– Du får bedre veggisburgere, selv om denne ellers er helt OK, er dommen.

En bit bekrefter at burgeren er litt tørr og smakløs etter chilibomben jeg har spist. Friesene er derimot sprø og fine, men ifølge Spisevennen trenger de mer salt. Selv dypper jeg dem bare i ketchup.

Burgerprisen som har økt med bare en tier på fem år, og øl som er noe billigere enn mange andre steder, gjør at Fiasco gir valuta for pengene.