Går seg bort i sesong 3

«Which of the Pickwick triplets did it?» Jeg tar meg selv i å nynne dette stadig vekk.

I sentrum for tredje sesong av denne morderiske komiserien står en musikal, stjernenykker, intriger og – selvsagt – mord.

Vi spoler tilbake til 2021, og «Only Murders in the Building» var en av årets overraskelser.

Vi ble kjent med Maybel (Selena Gomez), Charles (Steve Martin) og Oliver (Martin Short). Tre ensomme sjeler i en stor boligblokk på Manhattan fant hverandre da de bestemte seg for å lage podkast og løse mordet på en av naboene. «Mordgåte, komikk og et snev av tristesse er seriens bærebjelker,» skrev jeg i min anmeldelse av første sesong, som jeg elsket.

Andre sesong var også morsom, men ikke like stram. Det samme kan sies om sesong tre.

Serien beveger seg ut av den ikoniske bygningen og inn i teaterets magiske og til tider hysteriske verden. Det gir serien en annen dynamikk.

Sesong to endte dramatisk. Oliver vendte tilbake til Broadway, men på premieredagen kollapset hovedrolleinnehaver Ben Glenroy (Paul Rudd) på scenen foran et skrekkslagent publikum.

Sesong tre starter akkurat der den forrige sluttet. Får vår trio en ny mordgåte å løse?

«Over my dead body», sier Oliver. Showet må fortsette. Bloody-Mabel kan bare glemme å beskylde noen av hans skuespillere for mord. I alle fall ikke den skjønne og rare Loretta, spilt av ringreven Meryl Streep. Hun er en av mange skuespillere som drømmer om det store gjennombruddet.

I denne sesongen brytes trioen opp. Når de møtes, krangler de så busta fyker. Jeg er ikke sikker på om det er en god idé. Det er fortsatt kjemien mellom dem som er seriens nerve.

Jeg kan forstå behovet for å utvide karaktergalleriet. Her går det på bekostning av det som var kjernen. Dermed roter den seg litt bort i teaterdivaer og nervesammenbrudd.

Serieskaperne blir også for opptatt av at alle skal få lov til å skinne i sine glansnumre. Men hvem kan motstå Meryl Streep i et vakkert sangnummer? Ikke jeg! Når Steve Martin tar på seg crazykomikk-brillene, blir det aldri dårlig. Scenen hvor han får totalt panikk idet han skal fremføre en vanskelig sang, er ubetalelig. Pickwick-sangen et strålende bisart og surrealistisk musikalinnslag. Det er Martin på sitt beste.

Underveis får de også lurt inn spøker om hvordan Paul Rudd holder seg evig ung, og om Streeps aksenter. I tillegg har Selena Gomez tillagt seg en litt mer avslappet og ikke fullt så stiv spillestil. Det er kledelig.

Dessverre går det tregt i starten. Det blir litt mye teater og for lite mord.

Den underliggende melankolien, tristessen fra første sesong og dermed noe av sjarmen, blir borte. Det er kanskje ikke så rart. De har jo tross alt funnet hverandre, og vi ser en klar utvikling av hovedpersonene gjennom de tre sesongene.

True crime-elementet begynner også å bli litt kjørt. Å bytte det ut med teater, spøkelser og overtro fungerer etter hvert fint. Litt over halvveis i de episodene jeg fikk tilgang til, kommer både dramatikken og hjertet på plass.

Serien er fortsatt aller best når de to erfarne komikerne og den unge stjernen løfter hverandre opp. Vi er jo alle enig i at Mabel har «old people energy». Og jeg fikk veldig lyst å se hele Olivers musikal. Når kommer den ut som en egen episode?