Ling Ling: HALLO! HØRER DU HVA JEG SIER?

– Tenk at Ling Ling allerede er blitt fem år. Jeg synes ikke det er så lenge siden vi var på de tre ulike restaurantene til Onda i samme lokalet, sier spisefølget.

Vi er på vei utover Aker brygge til den lille utstikkeren på venstre siden og det iøynefallende bygget.

Ling Ling er en del av Hakkasan-gruppen som har restauranter flere steder i verden. Mange nordmenn har spist på en av de to Hakkasan-restaurantene i London, og Oslo var den første etableringen i Norden fra restaurantgruppen.

– Det er mye likt på menyen her fra de startet opp, lik mange andre asiatiske spisesteder i byen. Heldigvis har de såpass mye forskjellig, så man fint kan besøke restauranten og spise ulike retter 3–4 ganger, sier spisefølget.

Vi har startet med klassikeren andesalat, og den er fortsatt veldig god. Salaten er sprø og ligger under biter av andekjøttet. De største er nokså saftige, men de minste er litt tørre. Det passer fint med syrlige biter grapefrukt med litt bitterhet i seg, og her er også sjalottløk og en del pinjekjerner. 265 kroner er likevel stivt for mengden mat.

Ling Ling er et flott sted med store vinduer mot sjøen, fargerikt og lekkert interiør, samt en kul bar i midten av lokalet. Det er en fin partystemning her i helgene, men musikken er på skrikenivå. Vi sliter med å høre hva vi sier til hverandre i midten av restauranten, og det er et problem når servitøren må sette seg ned på kne for å høre hva vi sier.

– Jeg kan ikke høre hva dere bestiller, sier hun.

En annen klassiker de har hatt siden starten er fargerike dumplings. De er fortsatt i toppsjiktet i Oslo. Hummervarianten er sødmefull, spenstig og god, men vi liker aller best bitene med kamskjell og saftig kylling. Hovedingrediensene trer fint frem i smaksbildet, og det ser lekkert ut med lakserogn, kaviar og trøffel på toppen.

Vi får to varianter med chilisaus til. Den ene passer nok best for de fleste og blir ikke så dominerende, mens den andre er skikkelig hissig og god.

Vinlisten består av mye bra riesling, og prisene samsvarer beliggenheten. Ling Ling har mange dyre og eksklusive varianter. Her er det ikke mange vinflasker til under 1000-lappen.

En annen mulighet er å passe maten med noen av husets cocktails. Vi har prøvde oss på en raspberry spicy martini til 175 kroner, som byr på fin skarphet og friskhet til noen av rettene.

– Gode hovedretter, men litt sprikende kvalitet, sier spisefølget.

Bitene med stekt and har en fin, sprø skinnside, og forsvinner raskt fra fatet. Fin andesmak, og disse bitene er saftige med en velsmakende og passe aromatisk trøffelsaus til. 485 kroner føles likevel stivt. Vi har også bestilt noen sideretter til hovedrettene. Egg og stekt ris smaker lite av egg, men Hakka noodles er kveldens beste deal. Passe bitt og masse smak av sjimejisopp og sprø, søtlige bønnespirer.

Crispy chicken følger ikke like godt opp. Kyllingen er saftig, men langtfra sprø. Utsiden er mer seig og den søtsure, veldig søte, sausen blir noe kvalmende i lengden.

– Jeg synes det er veldig spesielt at Ling Ling er inne i Michelin-guiden. Der er det både stjernerestauranter og i tillegg over 30 anbefalte spisesteder, men der har de ingenting å gjøre. Kanskje de er der fordi de er en kjent, stor internasjonal kjede? Tenk at Feinschmecker ramlet ut sist år. Her har inspektørene en jobb å gjøre med den nye guiden i juli, mener spisefølget.

Avslutningen med iskrem og sorbeter er velsmakende og god. Ling Ling er et fint partysted på kveldene, men lydnivået er ikke for alle. Mye god mat, men noe varierende kvalitet på enkelte retter.