Tryvannstua serverer Markas mest tilgjengelige middag

Om en middag i Marka frister, men du ikke har tid, ork eller lyst til å gå (eller stå) langt på ski, er Tryvannstua perfekt. Den ligger bare tre kilometer fra Frognerseteren, i bunn av slalåmbakken.

Frem til 2022 var dette en tradisjonell skistue med forutsigbare skoleboller og furumøbler. Nå har ungt og hipt blod overtatt, med surdeigsstarter og lyslenker.

I vinter har de kastet seg på Marka-trenden med kveldsåpent og middagsservering. Hver torsdag. Skjenkebevilling har de også. Så her ligger alt til rette for afterski.

Stemningen på Tryvannstua er lavmælt når vi suser inn fra langrennsløypa. Det er fyr på peisen og lite folk. En barnefamilie med slalåmstøvler gomler pizza nærmest peisen.

Pizza-toppingene er kreative og Marka-vennlige – litt som på Kobberhaugen. Vi går for pizza med reinsdyr, tyttebær og sopp, og en med oliven, soltørket tomat, artisjokk, rucola og parmesan.

Vi lar oss også friste av chili con carne. Kanskje den er bedre enn Ullevålseter sin? Vi popper en pils og kikker ut på skibakken utenfor vinduet.

Man kan si mye om stuens chili-gryte, men tam er den ikke. Den er kraftig og dyp, med en markant smak av kanel, kardemomme og spisskummen. Jeg får nesten julestemning.

Men: Retten skaper full splid i gruppen. Personlig går den rett hjem, med sin varme og intenst søtlige smak. Men skivennene er ikke enige.

– Dette er jo ikke chili con carne, hvor er grønnsakene og chilien? spør de.

For det er lite tyggemotstand i gryten. Konsistensen er nesten grøtete og det er vanskelig å spore opp grønnsakbiter i den tykke kjøttsausen.

For en venninne blir retten overveldende og tung på smak, med for mye søtlige kryddere og for lite av alt annet. Hun har rett i at den er litt ubalansert, men det er åpenbart en smakssak.

Retten kommer med nachos og rundstykke, men ris, rømme og lime hadde nok vært å foretrekke. Det ville nok bidratt til å utjevne og balansere smakene.

Rundt oss i hytta er det nå fullt på nesten alle bord. Det summer godt og pizzaer strømmer ut fra kjøkkenet på løpende bånd.

Pizzaene treffer bedre. Reinsdyr-varianten er et lite kunstverk å se på, og er raust toppet med skivet kjøtt, sopp, løk og søte tyttebær. Sausen på den andre er smakfull og umamirik, og pizzaen er raust toppet med parmesan og rucola.

Bunnene har et enkelt og hjemmelaget preg, med ganske harde skorper.

Gitt Tryvannsstuas bakeferdigheter (bollene er en personlig Marka-favoritt!), både med vanlig gjærbakst og surdeigsbakst, hadde det vært gøy å se hva de kunne fått til med pizzabunnene hvis de virkelig gikk inn for det.

For her tror jeg det er potensial til enda luftigere og mer italienskinspirerte bunner. Men det er mulig kjøkkenfasilitetene legger en naturlig begrensning her.

Banankaken med sjokoladebiter og kremostglasur er saftig og overraskende digg. Jeg er egentlig lite fan av banankake, men denne går ned på høykant. Også den seige sjokoladcookien og surdeigsbollen leverer. Dette kan de!

Vi vurderer å kjøpe med oss et surdeigsbrød hjem (jepp, det er mulig!), men kommer på alle oppoverbakkene vi må bestige med stappmette mager.

Neste gang!