Enestående service

– Dette er et av de hyggeligste restaurantlokalene i byen, mener spisefølget. Vi har labbet oppover langs Akerselva fra Grønland T-banestasjon, og tusler opp stien til Lakkegata. Der ligger den gule, toetasjes høye direktørboligen i Sundtkvartalet med vinbar i første etasje og restaurant i andre.

Vinbaren byr på historiske fliser på gulvet, en stor avlang bardisk, eksklusive oppdrukkede vinflasker langs kanten og et stort vinskap. Andre etasje har en sofa langs den ene siden, lunt lys, bord i ulike størrelser og brunmønstrete tapet.

Vi får straks et glass champagne hver av den usedvanlig hyggelige og kunnskapsrike servitøren. Charles Heidsieck byr på nydelig mousse og en utrolig flott lengde. Vinlisten er innholdsrik med mange franske og italiensk godbiter, men også spennende viner fra den nye verden.

Vintage Kitchen har både en fast femretters meny, samt à la carte. Vi plukker litt fra sistnevnte og får kort tid etter et par små smakebiter fra kjøkkenet.

På et blått fat ligger to minikrustader, små sprø franske bakverk, fylt med krabbe fra både kropp og klo. Blandet med litt crème fraîche, rødløk og en dillkvast, er dette en frisk og deilig appetittvekker. I tillegg kommer servitøren med oksehalekrokett. Den er salt og god på smak, men er hakket for tykk og hard. Vi får også deilig brød og smør, og er nesten halvmette før forrettene er ankommet.

– Fantastisk! Jeg husker jeg spiste en uforglemmelig tomatsuppe på den nedlagte tostjerners Michelinrestauranten Chez Dominique i Helsinki, og denne er også skikkelig god, skryter spisefølget. Den vakre røde tomatbuljongen er intens på smak med både tørkede og syltede tomater. Ved siden av ligger nystekt tomatfocaccia med tomatpaste. Det er salt, syrlig og sødmefullt – en skikkelig innertier. Suppen har vært på menyen i flere måneder, og servitøren opplyser av det har vært morsomt å smake hvordan den har forandret seg gjennom tomatsesongen.

Den andre forretten er minst like god. Det er vanskelig å motstå sopp når det står på menyen, og her serverer kjøkkenet en kremet blanding av kantarell, østerssopp og kongeøsterssopp. Herligheten er toppet med egg og persille og lagt det på en sprø og sødmefull skive brioche. Østerssoppen gir retten en fin aroma, kongeøsterssoppen er kjøttfull og deilig og kantarellen tilfører et krydrede preg. 245 kroner er stivt for en forrett, men dette er mye mat for pengene.

Servitøren er jevnlig til stede ved bordet og skjenker i vann og vin og spør om maten smaker. Det finnes mange gode servitører i Oslo, men sjeldent har vi fått bedre oppvartning enn denne kvelden. Her føler man seg som midtpunktet hele tiden, og restauranten får garantert flere stamgjester med en slik oppmerksomhet.

Det er behagelig lydvolum i restauranten og vi skåler i en nydelig rødvin mens vi venter på hovedrettene. Vi har valgt and og lam til hovedrett og en Bordeauxvin, Ch. Cantemerle fra Haut-Médoc, matcher maten ypperlig. Runde tanniner, fyldig smak og en god lengde.

Aller best er lammekarré. Møre, rosa stykker ligger på rekke, omringet av broccolini og sopp. Kjøttet bader i en salt og smaksrik saus, og i en skål ved siden av er det en gigantisk porsjon med gnocchi, disse små pastapotetene, blandet med steinsopp. De er saftige og vanedannende. Den gode brokkolinien har markant sødme, som egner seg godt til den fint krydrede maten.

Donald er også delt i fine, rosa stykket, men vi skulle ønske skinnet var sprøtt. Andekjøttet er saftig og velsmakende og deler plassen med passe harde grønnsaker. Her er flere gulrøtter og romanesco – den milde krysningen mellom brokkoli og blomkål. Sausen er basert på morkler og har en mild, nøttaktig smak. Kjøkkenet sikrer seg at gjestene skal bli mette ved å by på en stor skål med pomme parisienne – små deilige potetballer stekt i smør.

– Jeg er stappmett, men klarer ikke motstå oster, sier spisefølget. Det viser seg å være lurt. Vi har stort sett spist norske oster de siste restaurantbesøkene, så det er herlig å få litt variasjon med et helfransk ostefat. Ostene er godt modnet og romtempererte. Alle smaker snadder, fra den faste kumelksosten Comté og den skarpe Roqueforten, til den rennende rødkittosten Epoisses og en nydelig Valencay – den pyramideformede geitemelkosten. Hjemmelaget solbærsyltetøy og knekkebrød hever opplevelsen.

– Jeg synes de har hevet nivået fra sist vi var her. Det er fortsatt nokså dyrt, men servicen er enestående.