Hvordan trakk han norske kjendiser i hopetall? Netflix-kokken speiler en utvikling.

Det heter ikke «entrekå» – det heter «antrekått». Du har sikkert hørt slikt bezzerwizzeri du også. Nordmenn er helt opphengt i fransk og italiensk mat. Carbonara skal liksom være sånn, ikke sånn.

Men med indisken er kresenheten annerledes. Vi skal ha saus, saus, saus. Saftig kylling og ikke for sterk! Restaurantene har tilpasset seg for lengst.

Men da verdensstjernen Gaggan Anand gjester Der pepper'n gror i Oslo, er det knapt saus å se. Stjernekokken vil ta det indiske kjøkkenet fra comfort food til progressiv fine dining. Servere indisk mat «slik en fransk kokk serverer ratatoullie».

Noen dager senere skal jeg lage brødet chapati hjemme og spør grønnsakhandleren om hun har atta-mel. Hun ser rart på meg, før hun skjønner:

«Aaaah du mener atta», sier hun med indisk uttale, der de to t-ene uttales nesten som to d-er.

Jeg tar det som et tegn.

Litt av et syn, tenker jeg. Den høye, rufsete kokken geleides rundt i restauranten. Rommet er fullt av norske A-, B- og C-kjendiser. Ikke minst kjøkkensjefer, matbloggere og vennegjenger.

Kokken deler ut morsomheter, dvaske håndtrykk og en spiss skrattlatter.

Og gjestene titter bergtatt opp på ham. Slik fans ser på en rockestjerne, radikale økonomer ser på Piketty og barn ser på Fantorangen.

På en måte er også Gaggan Anand alle disse tingene i matverdenen: Rocka, nytenkende og påståelig.

Det fikk verden se på Netflix for syv år siden. Gjennom enormt populære «Chefs Table» gikk Anand fra å være et stort navn i sørlige Asia til å bli en verdensstjerne.

«I loved your show on Netflix», sier gjestene.

At kokker blir TV-stjerner, er ikke nytt. En av kjendisgjestene denne kvelden, Eyvind Hellstrøm, er et godt eksempel. Han står for øvrig for kveldens herligste situasjon:

Anand har bestemt at det ikke skal serveres øl, kun vin. En slik protest er typisk ham. Men der andre gjester får nei, sørger Hellstrøm for å skaffe seg en stor Chakra-øl likevel.

Kanskje det blir bråk, tenker jeg i det Anand kommer for å hilse på Hellstrøm. Men det er bare latter å se. Jeg spør restaurantens eier Samir Sharma om Anand egentlig var sint. Ingen kommentar, svarer han, men vedgår at ikke én eneste øl ble solgt dagene etter.

Neste gang kan gjestene si:

«I loved your show in Oslo».

Anand er på Europa-turné, akkurat som hans forbilder i rocken. Tre kvelder ble utsolgt på minutter. Etter Oslo-besøket dro han rett videre til Paris for en pop-up hos stjernekokk Bruno Verjus. I sommer hadde han pop-up på en av verden største festivaler, belgiske Tomorrowland.

Det at Sharma får Anand til Norge, er mer enn en sensasjonelt god «booking». Jeg tror vi ser starten på en trend. Når kokker drar på turné, skjer akkurat det samme som med rockestjerner. De blir en begivenhet. En snakkis.

Ifølge Sharma skjer de virkelige stjernekokkene sine pop-ups gjerne på Michelin-restauranter med 20 plasser. Denne begivenheten viser at det kan gjennomføres med 100 hver kveld. Nå er det bevist at det går an, var Anands team sin tilbakemelding.

Og Anand spiller flere av hitene sine da han gjester Der pepper'n gror.

«Jess!», hører jeg da en kullsvart, fritert ball ankommer – fylt med havabbor, japansk aprikos og sennepsolje. En variant av en signaturrett fra restauranten hans Gaggan Anand i Bangkok. Restauranten er for tiden regnet som verdens 17. beste.

Gjennom signaturrettene får vi smake det han snakker om i Netflix-serien: Indisk mat som noe mer enn comfort food. Poenget hans eksploderer i munnen under første bit med «yoghurt explotion».

Konseptet er hentet fra El Bulli, som regnes som fødestedet til molekylær gastronomi. Gjennom kjemi og alger (enkelt sagt) fant de en måte å lage et tynt, nesten gummiaktig lag rundt en væske. Originalen var olivensaft i en liten kule. Den så ut som en vanlig oliven. Anand hospiterte en periode på el Bulli, tok med seg teknikken hjem og laget den indiske yoghurt-versjonen av retten.

Samtidig serverer han faktisk noen varianter av taco. Moderne kokker reiser rundt og tar med seg teknikker fra hele verden. For Anand har det resultert i en egen indisk-mexicansk restaurant: Ms. Maria and Mr. Singh i Bangkok.

Når han først er i Oslo, tar han like gjerne med seg norske råvarer inn i regnestykket. Et par av disse rettene riktignok kveldens minst vellykkede, slik som en tostada med avokado, ørret og løyrom. Langt mer vellykket er det når han lager en «ukokt» curry med norske kamskjell.

Uansett får han gjennom poenget sitt: Man kan selvfølgelig tukle med indisk mat.

Det er nettopp slik det indiske kjøkkenet vi kjenner i dag, er blitt til. Maten er resultatet av århundrer med kriger, religioner, handel, kolonialisme og folkevandringer. Naan har sin opprinnelse fra Persia. Tikka Masala ble funnet opp av britene.

Egentlig er ikke India ett kjøkken, men mange titalls ulike – påvirket av blant annet religion og demografi. Maten vi spiser mest av i Norge, er Punjabi. Men har du noen gang spist indiske fiskeretter? Det er kjempevanlig lenger sør i landet.

Både måltidet og historien Anand forteller, engasjerer. Det er umulig ikke å ta stilling når han gjennom mat og ord sier:

Indisk mat er mer mangfoldig og mer verdifull enn den får anerkjennelse for i verden. Men ikke vær en snobb (som franskmennene) når du lager indisk.

Det er ikke matens pop eller rock som gjelder nå. Det er world music.