The Well er mitt Nidaros

Stillhet. Skog. Asfalt. Grus. Ømme føtter og store tanker.

Pilegrimspresten har vist oss noen siste triks på kartet så vi enklere skal finne frem.

Vi snur oss og vinker farvel, fotografen og jeg, før vi legger ut på livets første pilegrimsvandring.

Det vanligste er å gå pilegrimsleden mot Nidarosdomen i Trondheim. I dag er vårt mål et annet.

Vi skal vandre omtrent 17 kilometer til et spa i Kolbotn, nærmere bestemt til The Well. Her kan du være naken, men vi går for

«badetøysdagen»

i dag.

Hvorfor i all verden gå en pilegrimstur hit, har flere spurt. Hvorfor ikke, er mitt beste svar. Og det kanskje ikke så mange vet, er at The Well faktisk ligger langs en av rutene der man kan gå pilegrimstur.

Det skal du snart få se, heng på!

Det er fellesnavnet på ni skikkelig gamle pilegrimsruter som alle leder mot Nidarosdomen i Trondheim. For 1000 år siden ble nemlig datidens superkjendis,

Olav den hellige

, gravlagt her. I middelalderen valfartet pilegrimer hit gjennom flere hundre år. Derav navnet Pilegrimsleden.

I 1997 åpnet kronprins Haakon pilegrimsleden offisielt igjen i moderne drakt. To av rutene til Nidaros var skiltet opp og tilrettelagt med overnatting. Siden er flere kommet til.

Blant annet

Borgleden.

Det er leden vi i dag går på til The Well. Vi vandrer derimot langt fra hele ruten.

Må man være troende for å gå pilegrimsleden i dag? Spørsmålet rettes til Guro Berge Vistad, fungerende leder for Nasjonalt Pilegrimssenter.

– Absolutt ikke! Vi jobber aktivt for å åpne pilegrimsbegrepet. De som går langs Pilegrimsleden i dag, er mennesker med ulik bakgrunn og mål for reisen. Leden ligger der, ta den i bruk akkurat som du vil, sier Berge Vistad.

Det lokale pilegrimssenteret er vårt startpunkt. I tillegg er det her übersprekingene som går helt til Trondheim, starter. Og dem vil vi gjerne møte.

– Det er en annerledes tur, ja – men det er spennende, smiler prest og daglig leder Anna Runesson.

«Tror du vi kan kalle oss pilegrimer etter turen vår?» spør jeg.

– Bare det å leve i livet, å sette en fot foran den andre, er i seg selv en pilegrimsvandring, svarer Runesson.

En slags gudstjeneste med nattverd og meditasjon er der for dem som vil, hos Oslo Pilegrimssenter. En slags «god tur» for dem som måtte ønske det, (og som kanskje skal gå lenger enn til The Well) ...

Idet vi retter snuten ut, møter vi noen som absolutt ikke skal til The Well. Kompisene Gard Nordengen Mikkelsen (23) og Sander Vestby (24) skal traske helt til Nidaros.

Hvordan orker de å gå 650 kilometer?! Svaret er nesten poetisk:

– En ukomfortabel sommer! Det vil jeg ha!

Vestby utdyper:

– Jeg har tidligere reist på venneturer til Spania, Frankrike og England om sommeren. Sånne typiske turer med fyll, bading og spising. Så nå tenkte jeg som så at det hadde vært greit å prøve en ferie som rett og slett er litt ukomfortabel.

– Så om vi sitter der på dag 14, litt kalde, våte og har gått på oss benhinnebetennelse ... Ja, da er det bare å fortsette!

For å gi oss selv en ekstra utfordring går vi i stillhet.

– Jeg ser på hele deg at du har lyst til å snakke, du hopper jo nesten, hvisker fotografen.

Hun har helt rett. Faktisk skjer det noe når jeg titter på disse rosa lysene i Ekebergparken.

Selv om stedet er blitt «Tiktok-viralt», får jeg liksom litt lyst til å grine. Sånn «bra» gråting. Og kanskje er ikke det helt tilfeldig.

Nasjonalt pilegrimssenter vet en del om hvorfor folk går Pilegrimsleden. I tillegg til natur og kulturhistorie trekker Guro Berge Vistad i Nasjonalt pilegrimssenter inn en x-faktor:

– Der er det helt tydelig at mange opplever en slags indre reise. Det å putte mobilen i lommen og oppsøke den stillheten og roen som en lang vandring kan gi, gjør noe med en.

Jeg måtte altså kun til Ekeberg for å bli rørt.

– Jeg lurer på hvordan dette så ut i middelalderen, tenker jeg idet vi passerer Kaffebrenneriet og Lofthus Samvirkelag på Holtet.

Vi er over i turens mest urbane del. Vi følger hovedbilveien (altså Ekebergveien) i retning Nordstrand.

Det som skiller pilegrimsleden fra for eksempel DNT-ruter, er at leden går nærmere folks hus. Det skyldes at pilegrimene i middelalderen fulgte hovedveiene, og vi følger mer eller mindre i deres fotspor.

Du er med andre ord aldri megalangt unna tog, buss eller en matbutikk. For oss som vandrer 17 kilometer, er nok det ingen krise, men om du vurderer en liten tur til Nidaros, er jo det en ålreit detalj.

Vi svinger over en bro over Nedre Prinsdals vei og rusler oppover via Hauketo. Etter et lite stykke åpenbarer det seg noe som føles litt som en fjellrygg. Mer korrekt er det en usedvanlig flott og fin åskam – Grønliåsen.

For en lykke! Vis-à-vis drabantbybebyggelsen er dette kanskje det ultimate tegnet på at vi vandrer på en pilegrimsled.

Vi går cirka tre kilometer nedover åsen, blant annet forbi et 17 meter høyt branntårn hvor du kan se helt til Gaustatoppen. Så ankommer vi «sivilisasjonen» igjen.

Og plutselig blir tankene sendt rett tilbake til Olav den hellige:

Pilegrim er noe alle kan være. Pilegrimsturer starter omtrent rett utenfor døren din i Oslo. Ser du et skilt i byen, kan du faktisk følge det helt til Nidaros. Følg pilegrimslogoen.

Turen til The Well tar omtrent seks timer med en del stopp. Husk god matpakke, sko og sukker. Det er også en ypperlig løpetur på både asfalt, grus og sti.

Og husk: Du må ikke gå til et «hellig» mål, alle kan gå pilegrimsrutene – kort eller langt. Det går til og med an å ende opp på spa!