Å bestille mat på Snadder og vin er som et lotteri

Snadder og vin på Frogner er både elegant og uformell med uvanlig stort utvalg småretter. Og i tillegg til snadder har de altså et passe stort vinkart. Vi ber om råd, for da vi skanner listen, finner vi få produsenter vi kjenner.

«Det er forståelig», sier servitøren, som ikke ser ut til å ha detaljert kjennskap til vinkartet hun heller. «Mer spennende med all maten», sier hun. Jaså.

God vin blir det uansett. Vinkartet mangler stjerneprodusenter, men er variert og anstendig priset. Etter å ha klødd seg litt i hodet lander vår hyggelige servitør på en flaske champagne som treffer blink.

En grand cru (Le Jardins du mesnil 2017) fra produsenten André Robert viser seg å være blant vinkartets beste kjøp. For 1595 kroner får vi høykvalitetsvin med smak av gule epler og litt lagringspreg. Flasken koster bare to ganger prisen på polet og er knallgod!

Maten vi bestiller – litt av alt – viser seg imidlertid å være av svært varierende kvalitet. Vi tar det i stigende rekkefølge:

Byen er full av gode tartarer, men denne (til 225 kroner) er ikke blant dem.

Kjøttet ligger gjemt under store biter med puffet svinesvor og noen urter. Dette tørre, sprø og fete kunne vært godt med baconmajones og kjøtt. Men noe vandig og syrlig, trolig en marinade, ødelegger alt. Kjøtt og baconmajones bader i væsken. På bildet kan du se det selv:

Da vår fotograf er tilbake på et senere tidspunkt, er retten imidlertid endret. Trolig til det bedre, for på bildet ser væsken ut til å være borte:

Kjake av iberico med kimchi og potetmos (225 kroner) er dårlig valuta for pengene. Kjøttet er mørt, men mangler dyp kjøttsmak. Kokken får det ikke til å svinge med kimchien, som det både er lite av og for lite kick i.

Verst er imidlertid temperaturen. Retten er kald.

Den tyske pastaretten spätzle lages ved å koke en seig røre. Den blir lett overkokt, og det er den her. Servert kun med smeltet comté blir det en OK siderett til en stiv pris (205 kroner) og med lite særpreg.

Det står bedre til med ansjostoasten, en paradegren for vinbarer. Denne er ganske voldsom, på flere måter. Over en firkantet skive brioche finner vi en haug med hakkede endiver, gressløk og noen dæsjer chilikrydder. Under ligger en god mengde majoneslignende dressing og godt med ansjos.

Vi får litt salt, litt bittert, litt fett og litt sting. Godt, men litt overtenkt. Med enklere presentasjon og mer finesse ville dette blitt mye bedre.

Råmarinert kveite – ceviche – er langt mer spennende. Her har kokken introdusert sprøtt kyllingskinn, kokosmelk og eple. Kombinasjonen sender tankene mot Betongs kalde curry. Her er det både gode konsistenser, råvarer og smaker. Men vi savner friskhet.

Vi liker også torskekrokettene. Små friterte baller med potet og bacon blir aldri feil. Men selve torsken sparker ikke nok fra seg, slik vi husker fra spanske varianter. Spanjolene bruker ofte mye fisk (ofte tørrfisk) sammen med en tykk beéhamelsaus.

Et par av smårettene er også ordentlig vellykkede. En terrine på andelever og svineknoke er feit, saftig og smaksrik. Med syrlig marmelade og litt krønsj til går dette opp i en høyere enhet.

Nesten svartgrillet (på den gode måten) rosenkål er retten som engasjerer oss mest. Yoghurt, grønn chili og koriander kler det bitre og nøttaktige i rosenkålen godt. Moro!

Snadder og vin er et godt sted å møtes på for noen glass og småretter. Men det er ikke stedet for dem med stor interesse for mat og vin. Det blir litt hit and miss på maten. En del av rettene er ikke verdt prisen, som ofte bikker 200 kroner. Skal du spise deg mett, blir det ganske dyrt.

Vi får i det minste levert varene i et passe tempo av veldig trivelige servitører. Og vi sitter i et varmt og elegant lokale. Summen av bred meny og god stemning gjør dette til et trygt valg for mange.