Maten på Lekter’n er faktisk blitt bedre

Karakteren ble en toer. Fjorårets anmeldelse av Lekter’n var ingen hyggelig lesning for eierne av spisestedet. Mat & drikke gruppen, som driver Lekter’n, sendte flere e-poster i etterkant av publiseringen. De la seg flate og lovet å «iverksette kvalitetsforbedrende tiltak».

Nå som høysesongen er i gang måtte vi selvsagt sjekke om løftene er blitt fulgt opp.

Lekter’n åpnet allerede i 1986. I alle årene siden har det vært et populært sted for noe godt i glasset når solen skinner. Stedet er blitt oppgradert flere ganger og er et fristende sted å sette seg ned.

Menyen er stort sett den samme som da vi sist var på besøk, men noen endringer har skjedd. Fiskesuppen, som havnet på Vinks liste over fjorårets kjipeste retter, ser vi at er borte fra menyen når vi skanner QR-koden på bordet for å bestille mat. Mange av de andre rettene, som burgere, fish & chips, blåskjell og kyllingvinger, har de fortsatt. Vi bestiller derfor mye av det samme som vi gjorde i fjor.

Blåskjellretten var å regne som et ran sist, da vi fikk 11 skjell til 278 kroner. Nå får vi servert nesten 40 skjell til 299 kroner. De hvitvinsdampede blåskjellene er varme og smakfulle, og den kremete sausen har et pent sting av chili. Pommes fritesen mangler salt, men er nokså sprø.

En utfordring for Lekter’n er serveringen. Vi er seks personer som har bestilt både forretter og hovedretter, men maten kommer i tilfeldig rekkefølge med lange pauser imellom. Man spiser dermed ikke sammen, og kjøkkenet har problemer med å holde maten varm.

Burgerne er lunkne, nesten kalde. «Lektern’s favoritt» er et trist syn, med tørr burger og brød. Cheddaren burde vært mer smeltet, tomatskiven er slapp. Men husets dressing smaker godt. En tynn, smakløs baconstrimmel løfter ikke smaken, og igjen mangler pommes fritesen salt.

Kyllingburgeren er et bedre valg. Den er nokså saftig, og passer godt sammen med rødløk, sprø salat og moden avokado. Trøffelmajonesen er litt kvalmende. En hvitløkstung tzatziki hadde vært et bedre valg.

Servicen hos Lekter’n er minimal. Ingen rydder bort tomme fat. Ingen spør om maten smaker. De sier ikke hei eller ha det. Måkene har nebbene klare. Prisene er høye; rosévinen Whispering Angel er ganget med nesten 4,4 av prisen på Vinmonopolet.

Kyllingvingene er en opptur. Sist var de steinharde, men nå er de større og mye saftigere. Det virker som om ledelsen faktisk har «iverksatt kvalitetsforbedrende tiltak», som de formulerte det i e-posten fra i fjor. Frityrstekt akkar er også god på smak, salt, saftig. Sammen med aioli er dette en av kveldens bedre retter.

Fish & chips holder stort sett samme nivå som sist. Fisken er sprø utenpå og et hakk for mye varmebehandlet, men det er raust å servere to store fiskestykker og rikelig med pommes frites. Remuladen er grei, men eddik og ertepuré hadde løftet retten.

Skagenrøre er et greit kjøp. Landbrødet har sprø skorpe og rikelig med røre på toppen. Chipsen ved siden av er stusslig, dette er tross alt et sted med enkle retter som skal raskt ut til gjestene. En sprø salat under røren eller en syrlig salat ved siden av hadde ikke skadet

Det er positivt å se at Lekter’n har hevet nivået et siden sist. De burde redusere antall retter og rendyrke noen få ting, for selv om ting er blitt bedre, er det langt fra god nok. Vi følger med videre.