Sterk kylling er religion. Hot Temper er et pilegrimsmål.

En mann i 30-årene stikker hodet inn døren. Svetten har lagt seg. For ja, han har garantert vært svett.

Mannen har spist en ladning fritert kylling av den nest sterkeste typen. Majones med chilien Carolina Reaper ved siden av.

«Det var en helt vill kombinasjon med den sausen. Beste i Norge, altså», sier han.

Dette utløser umiddelbart guttastemning hos de ansatte. Ikke bare har en gjest kommet tilbake for å si at han elsket maten, han er også en fritert kylling-nerd. En del av menigheten.

Ja, for noen er sterk, fritert kylling religion. De sterkeste chiliene en dåp og språket rundt en liturgi. Nashville er Betlehem – det var visst der fenomenet oppsto. Der har også de seks gründerne bak Hot Temper (selvfølgelig) vært på pilegrimsreise.

Videoer av deres potensielle kunder finnes i tusentall på nettet. De spiser kylling så tårene står ut av øynene.

Er du som dem, er Hot Temper stedet du har ønsket deg i Oslo. Er du bare en som liker junkfood? Du kan glede deg, du også.

Fried chicken har røtter i de amerikanske sørstatene og kommer i alle mulige varianter. Fenomenet har spredt seg verden over, litt som med pizza.

Og akkurat som at Dominos ikke lager den beste pizzaen, finnes det langt bedre varianter enn Kentucky Fried Chicken (KFC).

Uansett hvilken styrkegrad du velger, leverer Hot Temper på det som virkelig gjelder: knasende sprø kylling, saftig kjøtt og kryddermiks med særpreg.

Den er også halal, til glede for muslimer.

Vi spiser tre ulike varianter, som alle har sine fallgruver. Små nuggets, kyllinglår og en kyllingburger med coleslaw. De er virkelig saftige. Også nuggetsene, som kommer fra det mindre saftige kyllingbrystet.

Utsiden har et mørkebrunt, krispy lag. Det sitter tett på kyllingen og detter ikke av i svære flak.

Krydderblandingen får også en mer prominent plass enn hos for eksempel KFC, som vender kylling i krydder og mel først, så friterer.

Her kunne man smake den ekstra innsatsen, så jeg måtte spørre om metoden. Hel kylling går i saltlake over natten og beines ut. Så vendes den i først melblanding, så melk, to ganger. Etter frityren kastes kyllingen i krydret olje før den dynkes i krydder.

Til dette vil jeg si: Hurra!

Ulempen er at krydderet danner et tørt lag på utsiden. Det kan bli litt emment på tungen. Samtidig finnes små groper med olje på overflaten som gir litt fuktighet. Det ligger et lite forbedringspotensial i denne balansen.

Det tilbys et bredt utvalg dippsauser, men australieren i skranken anbefaler aioli og hjemmelaget BBQ-saus med ananas. Sistnevnte er spesielt god til kyllingen. Det samme kan man si om ham. Smørblid – som tatt ut av en surfefilm.

Burgeren kommer med coleslaw, cheddar og syltede grønnsaker. Det er egentlig den komplette pakke til kyllingen. Alternativt kan du kjøpe coleslaw, fries og slikt som sideretter.

Visstnok finnes det noen godbiter utenfor menyen også.

Det stedet derimot ikke kan by på, er et bra lokale. Tre bord med harde benker. Litt skittent her og der. Hverken vann eller ølservering. Nei, her er det take away som gjelder. Jeg skjønner at det også er poenget, men et hakk bedre lokale hadde vippet et hakk opp på terningen også. Tenk å kunne ramle inn her for en øl og litt kylling før kino eller vors!

Det er heller ikke billig. Seks små nuggets koster 109 kroner. To biter lår koster 179. Men maten er så pass god at prisen ikke svir slik som chilien.

Styrkegraden vi velger, tilsvarer medium på en indisk restaurant. De kaller den norskville, et syrlig stikk mot nordmenns pinglete ganer. Det er likevel en kryddermiks med særpreg og med tydelig sting fra chilien.

Det finnes også en mild variant, men hele fem sterkere. Den sterkeste, med navnet «death», får du først kjøpe om du skriver under på en kontrakt med ansvarsfraskrivelse.

Tilhører du menigheten, kan det godt være at Hot Temper blir det nærmeste du kommer et pilegrimsmål i Norge.

For oss andre i «norskville» er det bare himla god kylling.