Opp- og nedturer på 150 år gammel Oslo-institusjon

– Oi! Her var det rene Gardermoen-tilstander en tåkete morgen, sier spisefølget. Vi har fått plass på den store uteserveringen hos Lorry i Parkveien sammen med et haug røykende stamkunder og nysgjerrige turister.

Lorry er åpent hele uken både til lunsj og middag, og åpnet allerede i 1870-årene. Veggene er tapetsert med ulike kunstverk, her er utstoppede dyr, vaser, skulpturer og båser med dype sofaer.

– Jeg skjønner godt at foreldre som har vanket her i en årrekke tar med barna sine hit. Det er jo som å være på ekspedisjon med David Attenborough. Hvor mange steder i Oslo har en utstoppet sjiraff i lokalet, sier spisefølget.

Menyen er omfattende og veldig klassisk. Her finner de fleste noe de liker. Cæsarsalat, burger, fiskesuppe, indrefilet av okse, tartar, blåskjell og pasta Bolognese, men også dagens treretter som frister med mozzarella, torsk og dessert.

Servitørene er som vanlig iført serveringsforklær og hvite skjorter, som alltid løfter opplevelsen. Det er stappfullt på uteserveringen, men de er overraskende kjappe og lette å få tak i.

– Vi er flere ute og spiser sammen, og enkelte har kun valgt en cæsarsalat for å stagge sulten kjapt. Porsjonen med romanosalat, brødkrutonger, kylling, bacon og parmesan er nokså stor og mettende, men det skulle også mangle til 259 kroner.

Her er godt med dressing, men krutongene er noe harde. Vi foretrekker også biter av bacon i salaten enn hele skiver. Det er raust med kylling, men den burde definitivt vært hakket mer saftig.

Første servering i treretteren er mozzarella med tomater, pesto og pinjekjerner. Her har Lorry brukt mozzarella fra Osteverkstedet i Lillesand. En mild og noe salt mozzarella. Det er også forrettens høydepunkt. De hele tomatene smaker lite og pestoen er som suppe i konsistensen.

Vi har bestilt en flaske hvitvin til, og Dagueneau Pouilly-Fumé er en frisk og floral vin med lett urtepreg som går godt til forrettene.

– Jeg synes Lorry skal ha masse skryt for den innholdsrike menyen. Her er egne sider om hvordan brygge øl og bra utvalg fra fat, mener spisefølget. Servitøren har balansert alle fatene trygt mellom de storrøykende gjestene, og setter nå hovedretter på bordet. De er kveldens høydepunkt. Nest best er fisken i treretteren. Torsk med potetpuré, nykål og beter.

Noe av utfordringen til Lorry er avstanden fra kjøkkenet til uteserveringen. Særlig når det gjelder fiskeretten.

Torsken flaker seg fint, men både den og potetpureen er lunken, nesten kald. Smaken er likevel veldig god. Torsken kunne hatt noe mer salt, men de hjelper med den fløyelsmyke pureen. Betene er passe harde og søte og det passer godt sammen med sommerkålen.

Kveldens beste og dyreste kjøp er lammekarré. Lorry byr på to store biter karré, men 442 kroner er dyrt. Smaken er heldigvis nydelig. Meget god lammesmak, saftig og mørt kjøtt. Her blir det også servert en skål med glovarme fløtegratinerte poteter. Det følger også med sødmerike beter og en geitostkrem som passer godt til de gule og røde betene.

– Greie forretter, gode hovedretter og en kjedelig og tam crème brûlée til dessert. Lorry er fortsatt et hyggelig sted å besøke, både innen- og utendørs, avslutter spisefølget.