Fra slakt til bedring

– Rart at det ikke alltid er fullt her når solen skinner. Kort vei til Sukkerbiten, Salt, badestrand og herlig utsikt, sier kjæresten min.

Vi har fått plass under en stor parasoll på uteserveringen til Brasserie Sanguine i Operaen.

Vi bestiller to pils i solsteken og blir sittende og titte på en salig blanding av turister og fastboende. Uteserveringen er romslig med hvite duker og parasollene som er godt surret fast i vinden. Vannet speiler seg vakkert i Munchmuseets øverste etasjer.

Du hører kun lyden av måkeskrik, skrik fra de som synes det fortsatt er for kaldt i vannet, og klirring i glass fra vennegjenger på noen nabobord.

Menyen er ikke så stor og ikke verdens mest spennende lesning. Mye klassisk, som fiskesuppe, Cæsarsalat og carpaccio, og mange av de samme tingene både til lunsj og middag. Jeg velger en treretters meny til 695 kroner, mens kjæresten vil ha carpaccio og kalv.

Carpaccio av okse er ikke veldig stor til 220 kroner, men smaken er klassisk og god. Kjøttet er ikke så kaldt som man ofte får det på spisesteder, og det høyner smaken med biter av sprø hasselnøtter sammen med parmesan, rucola og olivenolje. Litt rausere med osten og oljen neste gang, så blir dette perfekt.

Tunfisktartaren er bra, men også her er det småplukk å pirke på. Porsjonen er nokså raus, og det er lurt med en bit tynt, sprøtt brød til alt det myke. Det er godt med biter av sødmefulle tomater og rødløk i retten, men den er hakket for syrlig. De friterte kapersene sørger for salt i retten, men jeg skulle ønske tunfisken sto enda mer frem i smaksbildet. Nå domineres retten av salte kapers og mye syre.

Sanguine skal ha skryt for ikke å ta penger for brød og smør, men kan vi ikke alle bli enige om å sette brødet på bordet når sultne gjester kommer?

Nå slenger servitøren brødskålen foran oss etter at vi har spist opp forrettene. Han bruker heller ikke tid på å fortelle noe om maten. Vinkartet er ikke så omfattende. Mange av rettene har vært på menyen i årevis. Som service til gjestene kunne man ha skrevet inn vinforslag i menyen.

Hovedrettene er rause og veldig gode. Kveiten er pent varmebehandlet, og den hvite fisken er saftig og fint krydret. Tilbehøret består av to passe harde, grønne asparges, en saftig blanding mild savoykål og et lass med dillpoteter. Eneste innvending er at de burde hatt mye mer av den tykke, luftige og deilige hollandaisen. Den kan man aldri få nok av.

Retten med kalvekjøtt har med den samme gigantiske mengden med poteter. Bakte perlepoteter smaker godt og er perfekt til å klemme i den gode peppersausen. Kjøttet er pent stekt, flott krydret, og det er mye smak i ytrefileten. Flere ulike sødmefulle rotgrønnsaker er en sikker vinner til.

Vi avslutter med å dele min dessert i treretteren. Den er enkel og knallgod. Semifreddo betyr halvfrossen på italiensk. Blandingen av fløte, eggeplommer og sukker er gjemt under en deilig og salt karamellsaus. Sleng på en søt bærsaus og ristede hasselnøtter, så har du en deilig avslutning på måltidet.

Brasserie Sanguine er et trygt og godt valg med herlig uteservering der man kan spise uten å bli ruinert.