Trygt, godt og litt dyrt hos Bob the Bagel

«Køen som aldri stopper!» Det kunne vært slagordet til byens nye bagelsjappe. Oslo har tydeligvis sultet etter bagels, for her er det folksomt.

Bob the Bagel har vært en liten snakkis en stund nå, til og med før de åpnet lokalene på Carl Berner. Tidligere kunne man nemlig bestille bagelene deres via Foodora og Wolt.

I februar i år smakte vi oss gjennom Bagel-Oslo. Bob leverte en solid lakse- og kremost-bagel og fikk karakteren fem. Hva er situasjonen nå som de endelig har åpnet egen kafé?

– Nummer 25!

Her ropes det opp bestillingsnumre i ett kjør. Vi er innom i lunsjen en fredag. I likhet med mange andre. Det er rapporteres om køer utenfor lokalene før åpningstid i helgene. Vi har sluppet å stå ute i høstkulden, men må vente gode 15 minutter på våre seks bagels.

Lokalene er uformelle. Her er to langbord og benker som gjør at du kan spise en rask lunsj på stedet.

Det er seks bagels på menyen. Syv om man teller med enkel bagel med bare kremost eller smør. Vi går bredt ut og bestiller én av hver. Man kan velge mellom bagels med enten sesam, valmuefrø, begge deler eller helt uten frø på. Vi ber kjøkkenet – eller Bob – om å velge hvilke bagels som går best med de ulike toppingene.

Deres Notorious Pig er fylt med soltørket tomat-kremost, salatblader, rødløk, tomat og parmesan. Pig-delen er den beste, løvtynne skiver med kokt skinke, og det er rikelig av dem.

Det er ganske trygge smaker. Parmesanen løfter det litt, men jeg skulle gjerne hatt en litt mer modnet variant. I tillegg kan de godt utfordre mer. En sterk sennep på den ene siden hadde gjort seg.

Selve bagelen er passe sprø, seig og luftig, slik en bagel skal være. Bagels kokes før de stekes i ovnen, og det er denne teknikken som gir en deilig, seig konsistens.

Videre til husets signatur Bob’s favorite. Her kjører de litt mer på. Vi snakker chili og pepper, folkens! Saftig kyllingkjøtt er blandet sammen i en krydret saus. Paprikaen gir litt sødme og friskhet. Dette er en av favorittene.

Mer og mer fyll tyter ut for hver bit jeg tar, men det betyr jo først og fremst at Bob ikke er gniene. Når det er sagt, ta med servietter!

Vi har kommet til en klassiker i bagel-verden: Nova lox med kremost, kapers og røkelaks. Det er også tomat på, en ingrediens som kræsjer med laksen. Jeg hadde foretrukket agurk eller ingenting, men la gå.

Ginna Mozza er deres italienske alibi. Også denne har både styrker og svakheter. Pestoen overdøver alle de andre smakene. I tillegg smaker det butikkpesto, ikke fersk pesto.

195 kroner for en bagel føles stivt. Dette er brød og pålegg til prisen av en grei takeaway-middag. Men menyen har noen økonomiske lyspunkter. Den billigste bagelen er nemlig den beste.

Deres Egg, bacon & cheddar koster 140 kroner og inneholder alt en mettende lunsj skal inneholde, i hvert fall i min bok. Ja, navnet avslører vel ingrediensene.

På norsk er dette en mellomting mellom eggerøre og omelett, på engelsk «folded egg» (hvis det sier deg noe). Oppsummert er eggkomponenten kremet og luftig. Baconet er sprøtt, mens cheddaren er en salt og bitte litt skarp prikk over i-en.

Den veganske bagelen er menyens svakeste. Det skyldes først og fremst den veganske servelaten, som smaker salt og har en ugjenkjennelig, men vond ettersmak.

Det er trygt, godt og litt dyrt på Oslos nye bagelsjappe. Stedet er verdt en tur eller tre, men er det brød og pålegg du er ute etter, slår flere av byens mange sandwicher Bob når det gjelder smak.