En eldre kvinne står ved en flott grav og ber. Det er vel fint, tenker du nå. Problemet er at det er graven til en ukjent, men Amah ønsker seg en slik gravplass. En flott grav symboliserer velstand og vil gagne etterkommerne, mener hun bestemt. Sønnesønnen M sukker oppgitt. Hun kaller ham en døgenikt.
«Min bestemors millioner» er Thailands Oscar-kandidat. På thai heter den «Lahn Mah», et uttrykk som viser til båndet mellom besteforeldre og barnebarn.
Temamessig plasserer debutregissør Pat Boonnitipat seg opp mot Hirokazu Koreedas «Shoplifters» og Bong Joon-hos «Parasite». I bunnen ligger menneskets higen etter velstand, og hva vi er villige til å gjøre for å bli rike. M er besatt av penger, men hvordan skal han gå frem? Der Koreeda og Joon-ho bruker thrilleren som ramme, bruker Boonnitipat den lune komedien.
Vil arve huset
Da bestemoren blir syk, bestemmer M seg for å bli «eldre-profitør». Han flytter inn for å ta seg av henne i håp om å arve huset. Dessverre for M skjønner Amah godt hva han vil. Usha Seamkhum spiller henne helt nydelig i det som for øvrig er hennes filmdebut. Hun vil ikke at et plagsomt barnebarn invaderer privatlivet hennes. Han har tatt seg vann over hodet når han prøver å lure henne.
Handlingen i filmen er ikke så komplisert, men den er full av nyanser og godt utviklede karakterer ned til den minste birolle. Fra Amahs spillegale sønn til Ms mor som jobber livet av seg på det lokale supermarkedet. På veien får du et godt innblikk i hverdagslivet i den tradisjonelle bydelen Talat Phlu i Bangkok. Her har bestemoren solgt congee, eller risgrøt, hele livet.
Boonnitipats historie handler om et samfunn i endring. Den tradisjonelle storfamilien blir mindre vanlig også i Thailand. Generasjonskonflikten mellom bestemoren og barnebarnet speiler samfunnsendringene. Han får også frem at tradisjonelle kjønnsroller fortsatt preger Thailand. I en finstemt scene sier datteren til moren: «Sønner arver verdier. Døtre arver kreft.»
Rørende og morsom
Regissør Boonnitipats skildrer hverdagslivet i Bangkok med en solid dose humor. «Min bestemors millioner» er først og fremst en særdeles finstemt komedie. Dialogen mellom bestemoren og den kyniske sønnesønnen er sylskarp. Selv om handlingen er lagt til Thailand, er temaet universelt. Den enkleste måten å bli rik på er vel å arve penger.
Bestemor (Usha Seamkhum) og barnebarnet (Putthipong Assaratanakul) på vei til markedet for å selge risgrøt. Foto: Selmer Media
Dette er Usha Seamkhum filmdebut. Foto: Selmer Media
Putthipong Assaratanakul går også under navnet Billkin. Foto: Selmer Media
Den er også usedvanlig velspilt. Jeg har allerede nevnt Usha Seamkhum, som er et sant funn som bestemoren. Putthipong Assaratanakul er også fin i rollen som barnebarnet. Han er stor popstjerne i hjemlandet og kjent under artistnavnet Billkin. Karakteren hans utvikler seg troverdig fra kynisk gamer til en ung mann som innser at livet handler om mer enn raske penger.
I tillegg er filmen ikke bare en reise mot døden, men også mot mer tradisjonelle verdier. «Min bestemors millioner», som for øvrig er en misvisende tittel, har et snev av nostalgi i seg. Det hadde vært lett å gjøre den til en tåreperse, men regissøren unngår klissete sentimentalitet. Kanskje er dette filmen du trenger i mørke tider? Det er feelgood med en dose tristesse.
Takket være sylskarp dialog får du i stedet et morsomt, rørende og empatisk familieportrett. Av og til trumfer familiebånd drømmen om penger.
