Litt mer selvtillit og oppmerksomhet, så kommer dette til å bli meget bra

– Ja, da! Dette nevnte vi vel i forrige anmeldelse? Da holdt Christiania restaurant til i lokalene her med dårlig mat og ynkelig service. Vi ønsket oss heller et brasseri, og for noen måneder siden etablerte franske La Fable brasseri seg her, sier spisefølget.

Vi har åpnet den tunge døren inn til frimurerlosjens ærverdige, gamle lokaler, sentralt plassert rett ved Stortinget.

I mange år har man børstet støv av skumle dukker og landhandleri-effekter i lokalet, men nå er dette heldigvis fjernet. Lokalet i seg selv er flott, med den gigantiske buede sofaen langs de store vinduene, små bord og ulike farger på veggene.

Vi har tidligere besøkt La Fable to ganger, rett etter åpningen. Da sto bilder på gulvet, servitørene rotet mye, glass gikk i gulvet, og det hele bar tydelig preg av at ting ikke var 100 prosent klare. Derfor venter vi enda en uke før vi går dit igjen. Nå får vi kjapt et bord av den hyggelige servitøren.

Menyen er hyggelig lesning. Her er mange klassiske, franske retter, bra med vegetarretter og en del andre spennende fristelser.

– Dette må vel være årets beste kjøp på en restaurant? Spisefølget bryter av nok en bit av en baguette tradition, en sprø og deilig surdeigsbaguette. Bedre baguette har vi ikke spist siden besøket hos Coucou tidligere i år. Gresskarsmøret er mildt, søtlig og anonymt, men dette er en super start på måltidet.

Det samme gjelder rilletten, en grov paté, leverpostei, laget på konfitert kylling. Masse smak, mektig og fint tilbehør med ristet surdeigsbrød og cornichons, deilige, syrlige sylteagurker. Den lille varianten på 80 gram er mettende. Her føler vi at vi får god valuta for de 120 kronene retten koster.

Det samme kan ikke sies om sjøkrepsen. Den er bedre grillet enn første besøk her, men to små sjøkreps til 225 kroner er dyrt. Heldigvis er det igjen noe av baguetten, slik at vi får med oss den syrlige og gode smørsausen med markant smak av estragon.

Oslo byr på en rekke gode, franske spisesteder, men nettopp prisen er en utfordring på nesten alle sammen. Få av dem tilbyr en menypakke, og ved å plukke enkeltretter blir det et dyrt måltid.

Vi har valgt Borgeot Saint-Aubin Blanc 2018 til sjøkrepsen og de to hovedrettene, og den nokså fyldige burgunderen passer meget godt til. Den koster 400 kroner på Vinmonopolet, men her skal de ha 1250 kroner for den.

Sjøtungen var fantastisk ved forrige besøk, og denne gangen liker vi aller best torskeloinen med spinat. Den er pent varmebehandlet, saftig, godt krydret og serveres med en himmelsk hollandaise. Den er tykk, syrlig og vanedannende. Hva hadde livet vært uten eggeplommer og smør?

285 kroner er ikke så dyrt, men også her må man velge sideretter som koster ekstra. En fløyelsmyk potetpuré på Amandine-poteter er fint supplement til 55 kroner.

Servicen er hyggelig, men mangelfull i perioder. La Fable må bestemme seg for om de skal prøve å være en fin, fransk restaurant eller litt mer uformell i stilen. Vi må stadig bort og hente egen vin for å fylle på glassene, og muggen med vann står tom.

Den andre hovedretten er enda bedre enn ved forrige besøk. Den langtidsstekte kyllingen er denne gangen mør, nokså saftig og full av smak. Søtlige, norske pærer passer godt til. Når de i tillegg serveres mer smør og eggeplommer i en fransk suprêmesaus, er vi godt fornøyde. Et meget godt valg av saus til kyllingen.

– Oi! Disse er knallgode! Det er flere år siden jeg har spist bedre pommes frites i Oslo, skryter spisefølget. De hjemmelagde potetfingrene er lette og luftige, men samtidig sprø og gode. De kommer i en skål med masse hvitløk og en del oregano og går ned på høykant. Definitivt blant de aller beste du får på en restaurant i Oslo.

Vi avslutter måltidet med en luftig og mektig sjokoladefondant. Franske restauranter byr ofte på mange gode desserter, og utvalget hos La Fable er imponerende. Hele åtte fristende retter står oppført i menyen. Fondanten kommer med en søt og god hvit sjokoladeis og viser igjen kokker i god form på kjøkkenet.

– Litt mer selvtillit og oppmerksomhet hos servitørene, så kommer dette til å bli meget bra. Særlig når kjøkkenet har trimmet nivået. Her skal vi gå til lunsj dagen etter julebordet og bestille baguetter og store mengder pommes frites, sier spisefølget.