Aktuelt
– Bygdøy allé er ikke lenger hva det var
Hvor graver de sin «nye Akerselv»?
Hva om Akerselva ikke lenger duger som skille mellom øst og vest?
Vi ba en rekke profiler om å grave en ny og «riktigere» elv.
– Egentlig burde vi begynt å grave for å lede Akerselva riktig. Nå renner den jo feil.
Vi er på «Oslos Manhattan». Vi har nettopp stilt oss opp på «Tour De Finans» for å stoppe vestkantfolket i fullt sykkelutstyr, men de var ikke interessert i å stoppe for en fyr med et vaiende Oslo-kart i ene hånden og en sprittusj i den andre.
Nå har vi flekket opp samme kart på en kafé på Karenslyst og gitt sprittusjen til artisten AVGVSTVS. Rapperen som egentlig heter Hans August Pünther, står bak låter som «Vestkantklassikeren».
– Jeg er en slags talsmann, sier han og stirrer ned på kartet hvor han skal tegne det han mener er det nye skillet mellom Oslo øst og vest.
En ny Akerselv.
I flere hundre år har Akerselva vært sett på som standardskillet for Oslo. Men duger den fortsatt i 2025?
Det er det vi har lurt på, og ifølge vår dedikerte sommerforskning er svaret nei.
Blant de mange profilene vi har snakket med, er det full splid.
Nært elven?
Eller rett ved Jernbanetorget?
Svarene er mange og sprikende.
Så mange at vi til slutt så oss nødt til å banke på ordførerens kontor.
Men først, hils på vestkantrapperen AVGVSTVS. Han sparer ikke på kruttet.
– Alt etter Slottet er østkanten
Selvfølgelig ser de litt annerledes på det på vestkanten. AVGVSTVS er den type artist som blir gjenkjent som en konge på vestkanten, men går under radaren i øst.
– Jeg er blitt oppdratt med at alt bak Slottet er vestkanten. Etter Slottet kommer østkanten.
Særlig av naboer og sånt, legger artisten til, for selv vokste han opp som en slags østkantgutt omgitt av rikinger på Ullern, ifølge ham selv.
– Han ene bestefaren i nabolaget gamblet bort øyer og privatfly på sine siste dager. Det er sånne som ham som mente at alt etter Slottet er østkanten, så jeg må nesten forholde meg til det, sier han med et glimt i øyet.
Han tegner østvest-grensen slik:
FAKTA
Sikre tegn på at man nærmer seg østkanten, ifølge AVGVSTVS
- Flere og flere kebab-skilt.
- Folk spiser middag etter klokken seks.
- Fargerike klær og baggy bukser
- Kaffekopper i porselen med hank blir til resirkulerbar papp.
- Folk har ikke Airpods Pro, men gamle, dinglende ørepropper.
Gjenkjent som en konge bak Slottet. Fremmed foran. AVGVSTVS mener det reelle skillet mellom Oslo øst og vest går rett ved Slottet. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
Samtidig som AVGVSTVS tegner Grünerløkka, Torshov og Storo trygt inn på Oslo øst, parkerer en matt og nyvasket Porsche rett ved siden av kafébordet vårt. Slike har begynt å dukke opp på Grünerløkka også, innvender vi.
– Ja, men du vet hva forskjellen er? De på Grünerløkka, de er leid. Det er kriminelle. Det er derfor de bråker så jævlig.
Han ler godt av sin egen kommentar, for han vet like godt som meg at han bare tøffer seg.
Det er bare litt under en halvtime siden artisten avsluttet arbeidsdagen som vaskehjelp på et privat eldresenter.
Grünerløkka til Oslo vest!?
Vi må til de ekte pengene. Til de gamle pengene.
Ikke lenge etter titter vi inn en åpen verandadør på Gimle. Der møter vi Ingeborg Moræus Hanssen.
Det blir ikke så mye mer fornem vestkant enn dette, innleder hun.
Moræus Hanssen er klar for å grave Grünerløkka over på vestsiden. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
86-åringen sitter hjemme i stolen sin. Stolen er «det eneste hun trenger», ifølge henne selv, til tross for at leiligheten er diger – midt på Frogner, omgitt av ministerboliger og ambassader. Men det er sønnen min som er styrtrik, sier hun og smiler.
Føttene har begynt å svikte for den tidligere profilerte kinodirektøren og Høyre-politikeren, men slik er det aldeles ikke med hodet. Hun har fulgt byen tett i mange tiår og drar fortsatt ut på rulleturer for å studere byutviklingen.
Hun kaller det «studieturer». Slik har hun grublet over hvor østvest-skillet i Oslo i dag går, og rukket å trekke noen konklusjoner.
Heller ikke hun holder seg til tradisjonelle definisjoner da hun tegner grensen:
Moræus Hanssen har vært en kjent samfunnsdebattant i flere tiår. Hun holder fortsatt koken. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
Hun har to teorier. Den første handler om at det er innvandring som i dag skiller Oslo vest fra øst.
Den andre er at vestkanten har spist seg innover på østkanten. Før beveget ikke de fornemme seg lenger enn til Glassmagasinet ved Domkirken. Hva som skjedde videre derfra, ante man ingenting om.
Men i dag flytter hun hele Grünerløkka og Rodeløkka over på vestkanten!
Roy og Steinar protesterer
Kan det stemme? Har den fornemme og rutinerte Høyre-damen et poeng?
Høyre var tross alt størst i Grünerløkka bydel i 2023 – det har aldri skjedd før. Og i det siste har vi sett et Lyn-flagg vaie fra en balkong i Gøteborggata!
Vi hopper på første trikk fra Frogner til Grünerløkka, og reiser – etter Moræus Hanssens syn – fra ytre til indre Oslo vest. På veien rekker vi å tekste den tidligere Oslo-ordføreren Fabian Stang.
– I mine mange tiår i Oslo-politikken har jeg jobbet aktivt for at østvest-grensen skal viskes ut, skriver han.
Vi tenker ok, kjedelig svar, og putter mobilen i lommen før vi går av på Birkelunden. Nå må vi snakke med «folket». Vi smetter inn på nærmeste brune bar: Naboens Pub. Der slår vi oss ned mellom Roy Krosby og Steinar Brun. Krosby har bodd på Grünerløkka hele sitt liv, Brun siden 70-tallet.
– Vi kom akkurat fra beste vestkant, begynner vi og slår Oslo-kartet vårt opp på den litt klissete bardisken.
– Og der ble vi fortalt at nå er Grünerløkka en del av Oslo vest!
Krosby fnyser og tar en slurk. Han kommer rett fra jobben som bilmekaniker.
– Spør du eiendomsmeglerne, heter det snart Grünerløkka oppe på Kjelsås.
Han deiser ølglasset i bordet.
Ingen av dem er med på at Grünerløkka ikke lenger er en del av Oslo øst, selv om de selvsagt har opplevd bydelens omveltninger.
– Nå er det stort sett akademikere fra middelklassen og studenter som bor her, legger Brun til. Men de er likevel ikke i tvil. Grünerløkka er helt klart fortsatt øst.
De tegner derfor slavisk etter Akerselva. Enkelt og greit:
Hvor ville du gravd en ny Akerselv? Send ditt svar til geir@aftenposten.no! Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
Høyt oppi Slemdalen
Vi drar over til den åpenbare vestkanten igjen. Og enda dypere inn på vestkantfolkets side, høyt der oppe i Slemdal, omgitt av villa etter villa og med utsikt over Holmenkollen, finner vi en mann som har det noe de andre i denne saken ikke har: autoritet på feltet.
Vi parkerer sparkesykkelen blant SUV-ene og kan høre et plask fra et basseng i nabolaget.
«Har du først pustet inn Vestkantens klare luft, dens trygge ettermiddagslys og smakt dens rikelige puddinger – da vil du alltid bære på en sår lengsel etter å komme tilbake», skrev Jon Michelet.
Det er så rolig her oppe at det er som å være på landet.
Velkommen. Her oppe bor det bare rike Høyre-velgere og et par fattige professorer, innleder mannen vi skal møte.
Den velrenommerte historikeren Jan Eivind Myhre leder oss inn i rekkehuset.
Professoren presiserer at Akerselva alltid bare har vært et omtrentlig skille. Det oppsto fordi arbeiderbefolkningen som jobbet i fabrikkene, bodde langs Akerselva, som den gang var et av industrialismens arnesteder i Norge.
– Men de bodde på begge sider av elven, så grensen gikk slikt sett litt lenger vest.
Han viser til Uelands gate som det mest presise skillet.
Bildeseriens stjerne tar en badepause mellom slagene. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
FAKTA
Slik ble Oslo øst og vest til, ifølge historikeren
Hvordan kan det ha seg at Oslos østkant ble forbundet med fattigdom og Oslos vestkant med rikdom? En vanlig forklaring har vært «vindteorien», selv om Myhre mener det egentlig er for drøyt å kalle det en teori. Det er nok heller bare en forestilling. Eller kanskje en myte.
Myten går ut på at den herskende vindretningen i dette hjørnet av Europa kommer fra vest. Oslo luktet vondt langs elven og i sentrum, med hestemøkk, kloakk, avfall og industrigasser. Vestavinden blåste den vonde lukten videre til østkanten, mens vestkanten slapp unna.
Dette blir for enkelt og spekulativt, ifølge Myhre. Han viser heller til plasseringen av Slottet vest for byen på starten av 1800-tallet. Senere også Universitetet, Stortinget, Nasjonalgalleriet, Nationaltheatret og paradegaten Karl Johan.
I tillegg var det et enda tidligere vendepunkt for byutviklingen at kong Christian IV på 1600-tallet ga området vest og nord for Akerselva til byens borgere som «byens mark», ment for matproduksjon. Dette området ble imidlertid privat utnyttet og oppstykket i «løkker», brukt av overklassen som sommerboliger, forteller han. Da byen sprengte grensene fra midten av 1800-tallet, kom det borgerlige forsteder på disse løkkene, slik som Homansbyen og senere Frogner og Fagerborg.
I en av sine mange tekster om emnet konkluderer han: «Til tross for det fascinerende ved vind/lukt-teorien: Det er nok de kraftige økonomiske og sosiale vinder som har blåst folk dit de er.»
Kilder: Intervju med Jan Eivind Myhre, «Oslo, spenningens by» av Knut Kjeldstadli og Jan Eivind Myhre. «Oslo – Ulikhetenes by», redigert av Jørn Ljunggren.
Men selvsagt er ting i endring. Boligannonsene avslører seg ved å unngå å bruke det belastede begrepet «Oslo øst», påpeker han. De kaller Kjelsås for vest, Groruddalen for nord og Nordstrand for sør.
– Samtidig er hele klassesystemet i ferd med å endre seg. Arbeiderklassen er mye vanskeligere å definere enn før.
Det gjør det vanskeligere å trekke en linje.
– Hvis man skal trekke den rent økonomisk, så står de gamle linjene seg ganske godt. Men hvis man skal ta med det kulturelle og sosiale, så beveger grensene seg østover.
Historieprofessoren viser til gentrifiseringen av indre østkant og tegner opp den mest radikale Akerselva vi noen gang har sett!
Aker brygge kan også være øst
Helt til man ser det som Adrian Sulemana Bolstad og Fabian Zalo har bedrevet.
Komikerne i «Skal vi bade» opererer litt annerledes enn de andre.
«Skal vi bade»-komikerne er sjelden dønn seriøse, men akkurat på dette bildet er det nære på. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
– Det begynner å bli vest når en dame på 38 kommer med en elsykkel til 100.000 ut av bygården, mener Zalo.
– Og så begynner det å bli øst når den blir stjålet, supplerer Sulemana Bolstad.
Mer forvirrende blir det når de tar tak i tusjen og kartet. Mer kontroversielt også, men det er akkurat slik komikerne er kjent for å holde på.
– Aker brygge kan også være østkanten på visse tidspunkter, som når muslimer skal på date.
Sitatsjekk? Nei, de to komikerne kan ikke se for seg å ha sagt noe som helst kontroversielt. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
Mens Sørenga? Det er vest. Hvorfor?
Fordi «burkini ikke har tatt av i Norge ennå».
Jødisk museum ligger på sin side helt på grensen, men må lempes over på vest for alt det er verdt.
– Hvis ikke blir de jo skutt på, bokstavelig talt.
En annen bemerkelsesverdig ting med komikernes kart er den strake streken som deler bydel Bjerke. Det baserer de på at de alltid ser «kids med dyre sykler sykle oppover» i akkurat det området.
– Østkanten sprer seg vestover
Men det er ikke sikkert syklene er så dyre, for kanskje er de på vei opp til hjemmebanen til en viss politiker, du vet han evigunge mannen med kjempestore muskler og caps. En Enkel Type.
Se og Hør og VG kunne bare glemme det, ifølge Bøhler selv. Bare for Vink stiller han opp i baris. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
– Det er et viktig tema i byen, åpner veteranen Jan Bøhler.
Vi møter ham der han mener skillet går i dag, og det er ikke særlig langt øst. Tvert imot. Vi møter ham på en benk midt på St. Hanshaugen.
Bøhler er, i motsetning til de andre, av den oppfatning at det ikke er vest som spiser seg inn på øst, men øst som spiser seg inn på vest!
Ifølge Bøhler går det nye skillet tvers gjennom grøntområdene på toppen av St. Hanshaugen. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
Det er til å bli svimmel av.
– Det som har østkantpreg har bredt seg vestover, og det er på grunn av boligbyggingen og at befolkningssammensettingen har endret seg. Samtidig bygges det ikke i Marka, derfor fortettes mye av indre by.
– Skal vi si det litt mer forenklet, så sprer østkanten seg vestover.
Han forklarer det med at flere med innvandrerbakgrunn har fått bedre råd, og begynt å bo på den andre siden av elven.
Denne utviklingen avspeiles også ved valgene, mener Bøhler. Før var det et soleklart skille mellom indre by øst og vest, hvor Ap og Høyre dominerte i hvert sitt område. Nå flyter det mer over i hverandre og kan skifte fra valg til valg.
– Vi ser det særlig i områdene midt i byen, som rundt St Hanshaugen.
Jan Bøhler poserer som kongen på haugen. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
Yin og yang og poesiens grenser
– Det man må huske å tenke på, begynner Aslak Borgersrud utenfor platebutikken Tiger. Han er aller mest kjent som medlem av den venstreradikale hiphopgruppen Gatas Parlament.
– Det er at når bygårder kan stå nedtagget i årevis med «Fuck the police», da er du på østkanten.
Men, fortsetter han med fingeren i været, det er noe desto viktigere.
– Man må ikke glemme poesiens grenser. Akerselva som skille mellom øst og vest, det er poesi. Og som poesi er det briljant. Det er tydelig. Det er enkelt. Og i ganske stor grad, er det faktisk helt sant også.
Han sper enda litt på, for egentlig er Oslo som yin og yang, mener Borgersrud. Delt i øst og vest, men med Nordstrand som østkantens vestkant og Hovseter som vestkantens østkant.
– Det er to skjønnhetsflekker som gjør at alt er på stell.
Men nå jukser du, innvender vi. Vi skal ha én strek. Én elv.
– Skal vi ta det litt mer alvorlig, så mener jeg at skillet opp til ring 3 går akkurat hundre meter vest for elven.
– De er vestkant, selv om de tror de er østkant
Vive la révolution – med en spade i hånden! Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
Senere samme dag møter vi den 21 år gamle skuespilleren Flo Fagerli. Det blåser kraftig i gamlebyen denne dagen. Vi må sette kaffekopper på kartet for at det ikke skal blåse av gårde.
– Jeg vil egentlig tegne en krusedull over hele greia, eller kanskje en spiral.
Fagerli står på bakbeina i noen sekunder, men er ikke vanskelig å be. Egentlig har hun en skremmende klar visjon om hvor en ny Akerselv bør gå.
Hun tar gate for gate oppover, med krappe, nøyaktige svinger. Langt forbi Årvoll.
Flo Fagerli mener det er forskjellige mentaliteter på øst- og vestsiden av Oslo. Foto: Øyvind Tveter / Aftenposten
– Hvordan skiller du øst fra vest?
– På østkanten snakker alle med alle. Man spiser middag hos naboene uten at det må avtales. Man trenger ikke en kafé for å henge sammen. Det er et mer kosmopolitisk miljø, mener hun.
Det blir stereotypisk, men på vestkanten er de mer individualistiske, hevder hun.
En av de tingene hun er nøye med, er å plassere Rodeløkka på vestsiden.
– Rodeløkka er vestkant selv om de som bor der, identifiserer seg veldig med å være østkant.
Hva sier ordføreren?
Er alt vi har samlet sammen, bare vrangforestillinger? Eller har Oslo en befolkning som lever etter et tradisjonelt østvest-skille som ikke lenger stemmer overens med virkeligheten?
Aftenposten konfronterte ordføreren med de fysiske kartene, som vi senere har digitalisert. Har hun kontroll på sine egne innbyggeres forestillinger? Foto: Øyvind Tveter
Det var lite annet å gjøre enn å banke på den store døren på Oslo rådhus og finne ordføreren i egen person, Anne Lindboe fra Høyre.
I sekken har vi med oss de mange kartene. De skal brettes opp på ordførerens lange bord.
Hun skal konfronteres med våre funn! Se hva innbyggerne dine tror! Se hva de forestiller seg!
Må vi gå i gang å grave, spøker hun mens vi kommer inn på kontoret med Munch på veggene og utsikt over Oslofjorden.
Men NEI. Ordførerens svar er konservativt. Det er total stillstand. Ting forblir som de er. Akkurat som Roy og Steinar på Naboens Pub hadde sagt.
Ordføreren peker på Akerselva. Alt skal være som før! Foto: Øyvind Tveter
– Ikke en millimeter!
– Jeg ville ikke ha flyttet grensen en millimeter. Jeg syns den skal ligge akkurat der den ligger. Det er pulsåren i byen vår.
Dessuten:
– Jeg opplever at Oslo er én by, med én veldig tydelig identitet. Helt uavhengig av om du bor i øst eller vest. Det er noe av det fineste med hovedstaden vår. Det er byen med det store hjertet, hvor det skal være plass til alle.
Intervjuet tar en altfor koselig vending, så vi må snu det.
– Det er mange som lurer på om du noen gang har vært på østkanten, Anne.
Hun ler, så høyt, lenge og avvæpnende at byråd Eirik Lae Solberg kan ha hørt det i Rådhusets motsatte tårn. Ordføreren slår i bordet med at hun til og med har bodd på Grønland i fem år.
Her var det ingen Opera, Barcode eller Munch-museum å se. Grensen går likevel samme sted som da dette Oslo-kartet ble tegnet, ifølge ordføreren. Foto: Øyvind Tveter
– Jeg kjøper egentlig ikke helt de premissene om at det går noen tydelige skillelinjer i Oslo.
Bortsett fra det gode, gamle symbolet som renner tvers gjennom byen vår, da.
Akerselva.
Men akkurat hvor den går, er visst ikke lenger så lett å slå fast.
Gå til Vink-forsiden
Følg Vink på sosiale medier
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten. Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Aftenposten har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.