Kafé Oslo har byens beste uteservering, men maten skuffer

I det siste har jeg tenkt mye på byens uteserveringer. Flere dager i uken har det vært et reelt alternativ å avslutte dagen med en kald øl i hånden og sol i fjeset.

Den beste måten å drikke øl eller vin på er sittende i en trapp. Og akkurat det kan du gjøre på Litteraturhuset.

Men det blir jo kjølig etter hvert. Man blir sulten. Det enkleste er da å trekke inn og bestille noe mat.

Vi gjorde nettopp det og fant fort ut at høydepunktet her er trappen. Etterpå gikk det bare nedover.

Jeg antar at klientellet ofte er en blanding av gjester som har deltatt på et arrangement på huset, og folk utenfra. Det virker i alle fall sånn i kveld.

Ved siden av oss sitter intellektuelle mennesker, én av landets kanskje mest profilerte leger, faktisk. De løser verdensproblemer mens de slurper musserende vin.

Vi blir inspirert og bestiller to glass crémant.

– Vi har et lørdagstilbud der man får en flaske cava til 350 kroner, sier servitøren.

Det får bli en annen gang, men hallo. Godt å vite.

Cavatilbudet er presentert på et ark der det også står at de har biff, bearnaise og fries til 265 kroner på lørdager. Det virker som Litteraturhusets restaurant frir til folket. Går det så trådt?

I restauranten er det store vinduer, lune tremøbler og bokhyller fulle av bøker. Norli driver bokhandelen rett ved siden av. Det er en liten festbrems at man må sitte og se rett på butikken. Kommersielle logoer i fleisen mens man prøver å kose seg er ikke noe særlig.

Måltidet begynner bra. Vi spiser ferskt surdeigsbrød med aioli, tre typer spekemat, ost, salte mandler og store, saftige grønne oliven.

«Fjøla», som retten heter, tar jeg gjerne med meg ut på den nevnte trappen en solskinnsdag.

Kafé Oslo fortjener også kudos for at de presenterer dagens retter på en tavle. Da blir det aldri kjedelig å besøke restauranten, og man får fort noe man ikke har smakt før. Vi bestiller dagens kjøtt og går dessuten for torsk fra den faste menyen.

Retten heter sprøstekt torsk, men er ikke sprøstekt. Fisken har saftig kjøtt, men skinnet er mykt og uappetittlig.

Skalldyrrisottoen under har et fint tygg og er kremet, men den blir for mild. Hvor er smaken av skalldyr?

Dette er likevel kveldens beste hovedrett.

Culotte er normalt ikke det møreste kjøttstykket, men her blir det ekstra tydelig. Det er for seigt.

Det hjelper heller ikke at retten bader i olje. Den kremete polentaen har rett og slett druknet. Det kan hende den var god i sin rene form, men det er umulig å smake i denne oljejacuzzien.

Det beste med retten er grillede skiver av squash. Her har de turt å grille skivene nok til at de utvikler smak. Jeg antar chimichurrien på toppen er kilden til oljebadet. Urtesausen har ikke nok syre til å balansere denne fete opplevelsen.

Dagens dessert er spennende på papiret, men ikke helt vellykket i praksis. Rødbete og vaniljecurd er en søt krem som har fått farge fra rødbetene, men den jordaktige smaken mangler.

Hasselnøttisen er myk og smaker av ristede hasselnøtter – en perfekt iskule! De skulle bare ha droppet dilldallet rundt.

Venninnens hvite sjokoladebrownie med pasjonsfrukt består av to elementer som er gode hver for seg, men den syrlige pasjonsfruktsorbeten kræsjer veldig med den søte kaken.

Trappen er det beste på Kafé Oslo. Maten kan også trekke gjester. De må bare forenkle det litt, korte ned menyen og heller perfeksjonere noen få retter. Sees i trappen!