Det er kanskje dirty, men det er også kaldt og kjedelig

Taco Bell har av ukjente årsaker aldri etablert seg i Norge, men ulike mexicanske spisesteder har vi fått. Noen er borte, andre lever i mer eller mindre velgående. Det er hovedsakelig snakk om snackbarer som Freddy Fuego, Corral’s, Los Tacos og Breddos Tacos, men også mer eller mindre ambisiøse restauranter som Coyo, La Mayor og Tijuana.

Nå har svenske Dirty Taco utvidet til Grünerløkka i Oslo, der de har overtatt lokalene til det som var Eldhuset på Olaf Ryes plass.

Det er ikke oppløftende å lese Vinks siste anmeldelser av mexicanske restauranter: Tijuana og Los Tacos har fått hver sin toer. Mucho Mas og El Camino har begge fått tre, mens Coyo, La Mayor og Corral’s troner på toppen med sine firere.

Dirty Tacos kjølige restaurantlokale har gjennomgått få endringer siden Eldhuset forlot stedet med sin brisket og små burgere. Det fargeløse lokalet minner mer om en brun ølbule enn et mexicansk spisested.

Ingen tar oss imot da vi ankommer, så vi setter oss ned ved et bord og venter helt til en servitør omsider kommer med menyer. Én side presenterer småretter og større «bowls», mens den andre siden tilbyr ti ulike tacovarianter, hvorav tre er vegetariske.

Vi bestiller fire småretter til å begynne med samt hver vår Aas pilsner til 99 kroner. Drikkevarene er ikke like rimelige som hos Los Tacos, men fortsatt akseptabelt priset for en restaurant i hovedstaden.

Smårettene varierer i kvalitet. Edamamebønnene er for salte. Spicy korean chicken gir ingen grunn til begeistring. De små bitene er for tørre, altfor søte og smaker lite av kylling.

Dirty Nachos imponerer heller ikke, men srirachasausen tilfører litt futt til den salte blandingen. Guacamolen er kjedelig og løfter ikke retten. Vi savner mer rødløk, chili, hvitløk, koriander og lime.

Crispy shrimp er noe bedre, men smaker mest av frityr og jalapeñomajones.

Det mest påfallende denne kvelden er matens lave temperatur. Det er kaldt utenfor og småkjølig i lokalet, noe som tydeligvis har påvirket maten.

Den eneste retten som har holdt varmen, er kyllingklubbene, som er høydepunktet. Store, saftige klubber er rullet i en passe søt barbecuesaus. Den påståtte sterke smaken uteblir, men sesamfrøene på toppen er et fint tilskudd.

Fint priset taco er hyggelig å dele med flere, og stemningen løftes med Corona-øl og Frozen Margarita, men kjøkkenet svikter.

Serveringsfatet er iskaldt, tortillaen er kald og tørr, og fyllet har åpenbart ventet på at andre retter skulle bli ferdige. Fisk, reker og kjøtt mangler nesten all varme, noe som trekker helhetsinntrykket betydelig ned.

Smakene varierer også mye. Biff Bulgogi er for tørr, selv med rikelig spicy majones og gochujang – fermentert pepperpasta fra Sør-Korea. Skal det være på denne måten, kan vi like godt spise taco hjemme.

Pankomarinerte reker lider samme skjebne. De burde vært glovarme, men blir dvaske og småkalde. Som med Dirty Nachos er det her også brukt rikelig med srirachasaus, noe som gir litt varme i kroppen.

Den svakeste tacovarianten er sticky chicken. Den er for lite sprø og for søt. Topping med vårløk og knuste peanøtter er et pluss, men ikke tilstrekkelig.

Lyspunktene er Dirty Pig og Banh Mi. Sistnevnte serveres med marinert svinekam, syltede grønnsaker, frisk koriander, sprø løk og rikelig med både sriracha og spicy mayo. Det kalde kjøttet smaker godt og har pent sting.

Dirty Pig tilbyr også trøkk med småsterk kål, sriracha og mer dirty mayo. Rikelig med konfitert svinekjøtt løfter smaken.

Det er ruccola på alle tacoene. Rettene er generelt mer forseggjorte og menyen mer variert enn hos Los Tacos, men Dirty Taco mangler fortsatt en del på smaken.

Hadde maten vært rykende varm, kunne de nådd en treer, men det må bli en toer denne gangen. Til tross for noen lyspunkter i løpet av kvelden.