Visstnok foreslo regissør Zack Snyder for «Star Wars»-skaper Lucasfilm at de skulle produsere denne filmen for noen år tilbake. Lucasfilm takket nei, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor.
Snyder har intet nytt å tilføre, utover å sole seg i glansen fra forbildet.
Det er kanskje nok for Netflix, som ikke har noe behov for å spisse profilen sin overfor sjanger-nerdene. «Star Wars»-fansen vil neppe omfavne dette tafatte forsøket på å tråkke i fotsporene til verdens mest kjente stjernekrigsunivers.
Her omkranser Snyder hovedpersonen med mange av de samme typene og omgivelsene vi kjenner fra originalen – fra den Han Solo-aktige dusørjegeren Kai til en Mos Eisley-lignende bar der hun første gangen treffer ham. Ja, Kora er en kvinnelig helt, men hun kunne like gjerne vært en gutt.
Nemesis spilles av den sørkoreanske stjernen Doona Bae. Foto: Clay Enos / Netflix
Hun har et begrenset sett med egenskaper. Ingen i landsbyen der hun bor, vet hvor hun opprinnelig kommer fra. Hun ble funnet i vrakrestene av et romskip. Men den dagen soldater fra galaksen The Motherworld kommer til landsbyen, blir hun innhentet av fortiden. The Motherworld vil ha avlingen fra de enkle bøndene for å livnære hæren sin. Og de truer dem på livet.
Pinlig dialog
Dermed må Kora gjøre det hun var så dyktig på innen hun slo seg ned i landbyen – hun må slåss. Og så flykte.
Hun drar ut på en reise a là «De syv samuraier», der hun samler sammen et knippe leiesoldater som kan forsvare den vesle landsbyen. Det tar tid å finne disse gode hjelperne og vise oss hva de kan. Vi må også høre de lire av seg mange visdomsord om ære og tapperhet som er så svulstige at det blir ufrivillig komisk.
Snyder har selv skrevet manus, og det er en stor svakhet ved filmen. Rollefigurene sier rett ut hva de tenker og føler, det er ingen undertekst, intet mellom linjene. Hver gang Kora forsøker å fortelle om sin traumatiske barndom, høres hun ut som hun nettopp har vært hos psykologen.
Det er trist å se så mange begavede skuespillere, deriblant «Godland»-aktuelle Ingvar Sigurdsson, tygge på replikker som de var gråstein. Effektarbeidet er heller ikke imponerende. Det er faktisk en fordel å se filmen på skjerm, fordi dens digitale tilkortkommenhet tåler dårlig å bli eksponert på stort lerret.
Sofia Boutella er god til å slåss og skyte, men kunne trengt bedre replikker. Foto: Netflix
Uklar hovedrolle
Sofia Boutella gjør ingen dårlig innsats i hovedrollen, men hun har ikke nok å bite i. Kanskje bedrer det seg i den andre filmen som slippes i april.
Men det lover ikke bra at vi nær slutten av denne filmen fortsatt ikke har noe klart bilde av hvem hun er. Hun har i hvert fall den nødvendige eksplosiviteten og intensiteten for slåss-scenene. De onde kreftene i dette universet er totalt uinteressante. Riktignok ynder psykopaten Admiral Noble å skremme sine ofre med monologer i Hans Landa-kategorien. Men Ed Skrein er ingen Christoph Waltz og Snyder ingen Tarantino.
Alt i denne filmen har vi sett utført mye bedre i andre filmer.
